
På hjemturen stoppet vi og spiste mat og luftet hundene. En sånn tur går så alt for fort. Men det er jo et tegn på at man har hatt det hyggelig.
I dag, søndag var Zahra og jeg oppe hos Hege for å hilse på noen valpekjøpere. Kjempehyggelige mennesker, forresten. Da vi var der, ringte Malin meg. Hun var så bekymret for Milo. Halen hang, og ryggen var karpet, bust på ryggen hadde han, og magen var tidvis veldig spent. Jeg kjente at jeg nesten fikk panikk. Å goeste gutten min var syk... Jeg kom meg hjem i en viss fart for å sjekke status, og det som møtte meg, skremte meg. Jeg ringte vet., og fikk komme på en sjekk umiddelbart. -Tusen takk, Synnøve, og beklager at vi avbrøt bilturen i MG'n i det nydelige været.
Jeg var livende redd for at magen kunne ha dreid. Da vi kom dit, fikk jeg heldigvis IKKE rett. Puh... Han hadde kraftige mageknip, muligens forårsaket av H-melk i litt stor dose (gutten i huset skulle være snill) Gjett om jeg ble lettet da det ikke var værre. Han fikk smertestillende sprøyte samt en pasta som han skal ha 3 ganger daglig. Dietten er: Kylling og ris.
Nå i skrivende stund er Milo nesten i form igjen. Halen vifter, og han tigger etter mat, og det er et sunnhetstegn. Han blir nok liggende i senga mi i natt, just in case....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar