torsdag 3. juli 2014

Exgates Very Special Gypsy 01.05.2010 - 19.06.2014

Kjæreste Gypsy'en min.
Det å måtte reise til siste holdested med en så ung venn, er så utrolig vondt.
Men, det å gå å se på deg, og hvordan du led, gjorde vondere...

Du er den første hunden min, som jeg har fått være med på helt ifra planleggings stadiet. Hege, hos Kennel Exgate, eide mammaen din, Tuija, som smeltet hjertet mitt for mange år siden.
Du var den første valpen som ble født, i et kull på 5. Jeg var der og hjalp til da du kom til verden. Jeg husker enda mine første ord, da du lå der og sprellet...den der skal jeg ikke ha, for den er jo så hektisk...
Ukene gikk, og du vokste raskt. Jeg var ofte på besøk, for å hilse på valpe gjengen.
Du var så vakker og stolt, men fremdeles litt i overkant energisk...
Du viste deg frem, travet som en liten gudinne over gulvet da jeg ville ha deg til meg, og jeg tror du hadde valgt meg, før jeg skjønte hvordan ståa var.
Utvelgelsen mellom deg og din søster ble gjort, da jeg fikk låne med meg dere på tur ut til veterinæren. Hjemturen i bilen...det vakre, mørke blikket ditt i speilen, Shakira sang "Gypsy" på radioen...bang. Jeg var solgt til deg.
Du var ei livsglad frøken, og gjorde mye rart. En fri sjel er vel det rette ordet på deg.
Du lot deg ikke kue, og den gode oppstoppersnuten din, sto ofte høyt til værs.
Du var sta som et esel, en klovn av dimensjoner, men allikevel så god som bare "pipser" kan være. Kjærlig og varm.
Man lærer mye om seg selv når man har en sånn hundevenn som du var, Gypsy.
Årene gikk, og vi planla å ha et kull etter deg.
Valget av hannhund ble en Canadisk gladgutt og sjarmør ved navn Thomba. 
Den 24.02.2013 ga du meg den største gaven noen kunne gitt. 8 flotte valper. 5 gutter og 3 jenter.
Du hadde en lang, hard og slitsom fødsel, men du holdt humøret oppe. Jeg var så stolt av deg. Du var så utrolig omsorgsfull og god mot valpene dine. Jeg er sikker på at dette var du skapt for. Den rollen du tok på deg, rørte meg langt inn i sjelen. Tross hvor syk du ble, stilte du opp for valpene med den største mors kjærlighet. Det var noen tøffe uker for deg, men du vek ikke ett sekund. Du elsket de små nurkene dine, det var så tydelig å se.
Å gi av seg selv, var noe du gjorde. Desverre så gikk det veldig hardt utover deg selv. Du ble aldri den spreke hurrajenta du var før svangerskap-valper. Jeg merket at du gikk vondere, muskelmassen på kroppen din tok seg aldri opp igjen, tross mye trening og arbeidslysten din forsvant mer og mer.
Du ble satt på smertestillende kur, og den så ut til å ha god effekt, sammen med massasje og litt organisert (rolig tur i bånd) trening. Jeg øynet et lite håp for deg....
Men, det gikk ikke som håpet. Da du ble "tatt av" smertestillende igjen, forfalt du raskt. Du slet med å henge med på tur, humøret ditt forsvant, og du bare en skygge av deg selv.
De to siste døgnene du var sammen med meg, var to vonde døgn for oss begge. Alt du ville, var bare ligge rolig å hvile deg. Smertene tok overhånd
Du så du på meg med ett blikk jeg aldri kommer til å glemme. Du var så sliten og dratt, og en visshet..... Jeg skjønte at nå var det min oppgave å være sterk for deg. Ta den tyngste avgjørelsen en kan tenke seg.
Du fikk sovne inn, med det vakre hodet i fanget mitt. Jeg  klappet og koste jeg med deg, til det siste åndedrag ble tatt.

Savner deg, klovnen min.

Takk for at du ville eie meg, kjære Gypsy, og takk for at du ga meg Ragna. Finere gave kunne du ikke ha gitt meg.
Hun er en del av deg. Du lever videre i henne!






Følgere