I går kveld var vi igjen oppe i Brynsåsen for å trene på blodspor. Vi har lagt om sporene våre nå, og de er på rundt 650 meter. Terrenget er veldig varrierende, og hvis man hadde vært fjellgeit, hadde det vært en fordel noen plasser. Men det er vi ikke, så vi satser på sprettrumper og knall kondis etterhvert.
Jeg ble med Hege og Una på mitt spor, og Una jobbet veldig bra i dag. Hun hadde et tap på toppen av sporet, men der hadde det akkurat gått elg, og visittkortet lå der rykende ferskt. Hege satte henne inn på sporet igjen, og resten av utfor og nedoversporet utførte hun med glans. Jeg må bare si at det var ikke helt lett forhold i går. Det hadde regnet nesten hele natten, og knall sol og mye vind hele dagen. Blod mengden som ble brukt på dette strekket var i underkant av 3 dl. Sporet var 25 timer gammelt!!!!!!Sier det litt om nesen til Una og de andre hundene? GOD SPORNESE;-))
Så skulle Zahra ut. Edgar hadde lagt et umerket spor på 450-500 meter som vi skulle prøve oss på. Jeg var veldig spent på hvordan det ville gå. Med oss på sporet var også det to "ferskinger" (lo litt av det) som ville se på. Var litt usikker på om jeg skulle få prestasjonsangst, men fikk plutselig en underlig ro i kroppen, da jeg kom på at det er Zahra som snuser og ikke jeg. Zahra sporet veldig vidt i dag. Hun jobbet veldig bra tross litt vanskelige forhold. Hun var mye enklere å lese i dag enn sist. Og jeg opplevde en kjempegod følelse med å være ett med hunden. Den er bare herlig. Det var liksom bare henne og meg, på jakt etter spor. Vi gikk og gikk, gjennom kratt, skog, steinurer og bekker, og der-endelig-fant Zahra skanken. Som jeg beundrer henne. Så flink en liten Dingz. Jeg må bare si det: Blodspor er kjempespennende og utfordrende. Også er det kjempesosialt. Vi møtes både før og etter sporet og koser oss med kaffe og innimellom noe å bite i. Der deler vi opplevelse og erfaring. Kan man ha det noe særlig bedre?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar