Bawabu Zalira Zahra 11.07.2006 - 05.09.2014

Kjæreste, gode Zahramor. Så kom den dagen vi måtte ta farvel med deg, så alltfor tidlig....
Du kom inn i våres liv en septemberdag for 8 år siden. Ei lita tite fra Finnland, med ansikt som et lite ekorn. Så utrolig søt, med store ører og øyne.
Navnet Zalira Zahra betyr Flower Blossom...og det var noe du gjorde. Du blomstret opp, og ble en vakker og arbeidsom hund. Energisk og nesten utømmelig når det gjaldt å jobbe. Du var ærligheten selv. Mild, god, nær, sta og en smerteterskel av en annen dimensjon. Da du var så uheldig å rive to av klørne dine rett av, klaget du ikke. Det ble mange måneder med sykehistorie da, men du kom deg igjennom på en utrolig måte.
Du hadde den beste måten og logre på, og den gode lyden da halen slo knehasene dine, vil jeg aldri glemme. Heller ikke det gode, myke brystet...det likte du godt...å få klappet fronten din.
Du var en hund med mye stemme og fikk klengenavnet "knurretoppen". Men det var aldri vondt ment ifra din side.
Det er så mye jeg kan si om deg, Zahra. Du tok meg med på en utrolig morsom reise sammen med deg.
Du elsket å jobbe. Lydighet, spor, utstilling og agillity.
I en alder av to år og en dag, ble du utstillings champion,samme høst viltspor champion og godkjent ettersøkshund. Jeg var så stolt av deg.

Det var en periode du ikke bodde hjemme hos oss, men du var stadig innom på besøk. Det var så stas og du viste alltid hvor glad du var i folkene dine.
De siste tiden av livet ditt, ble vi endelig gjenforent, og du bodde her, på heltid igjen. Du var tettere på meg, og i ettertid jeg tror du visst mer enn meg....
Jeg meldte deg på Lille RR spesialen, i veteran klassen, for jeg ville vise deg frem, den flotte jenta du var.
Noen dager før, ble du hoven i halsen din, men hevelsen gikk nesten ned igjen til utstillingen, og med en veterinærs gjennomgang og godkjennelse, gikk ...eller løp vi inn i ringen og gjorde noe av det du likte best...showe og vise deg frem. Det var så tydlig at dette var topp. Igjen...du gav alt....og jeg så stolt. Du var en drøm å jobbe med.

Du ble BIR veteran, kun i konkurranse med deg selv, men jeg tror du kunne slått de fleste i din klasse denne dagen.
Dette var 14 dager før vi måtte ta farvel med deg.

Desverre så kom hevelsen tilbake, og vi skjønte at dette ikke kunne være insektsbitt...det ble tatt røngten av deg, og blodprøver.
Et vondt døgn å vente på svarene, men i mitt stille sinn, visste jeg nok utfallet allerede på torsdag. Den ekle,  vonde følelsen av å skulle miste noen igjen, var sterkt tilstede.
Fredag formiddag sneglet seg avgårde. Vi skulle komme til veterinæren kl. 14, for å få svar på prøvene.
De viste, som jeg hadde fryktet, at du var alvorlig syk. Du hadde en svulst som trykket på luftrøret og lungene dine. Det var derfor du hadde hovnet opp.
Akkurat der og da raste alt sammen. Hvis jeg skal beskrive følelsen, må det bli noe sånt: Jeg tok et svalestup fra øverste etasje og rett i kjelleren...jeg måtte igjen la en firbeint, kjær venn reise til hundehimmelen.
Lille, gode Zazzebazzen min, du sovnet stille inn ved siden av meg....
Savnet blir stort og vondt.

En klok venn sa til meg : Men dette vonde kommer som en følge av alt det gode de har beriket oss med. Å slippe noen inn er alltid en investering i fremtidig savn, men vi lukker oss ikke av den grunn.
Det er så sanne ord. 

Ragna på en liten bytur

I dag bestemte Ragna og jeg oss for å reise en tur til byen.
Denne frøkna er en glede å ha med seg. Hun blir litt frustrert over at ikke alle elsker henne, men vi jobber med den saken.
I dag hadde hun i oppgave å bære rundt på lommeboka mi, for det er stort, synes hun. Da er det heller ikke så smertefult at ikke alle vil hilse.
Hun vekket veldig oppsikt, der hun labbet rundt med den stolteste holdningen som bare en RR kan ha, i  et herlig driv igjennom gågata.
Hun kan å sjarmere.
Vi var innom skomakeren og hilste på ei koselig dame der. Så gikk turen til Anitas hund og katt, hvor vi måtte kjøpe litt hunde greier, som man bare MÅ HA ;) (les bæsjeposer)

Jeg har bestandig bilen, lommene, vesker, lommebøker fulle av poser, men i dag, med  kjole, uten lommer ....bare en pose i lommeboka, og frøkna hadde selvfølgelig bestemt seg for at det skulle gjøres to ganger.

Den følelsen av å ikke få plukket opp etter seg med en gang, er ikke grei.
Heldigvis, så finnes det greie mennesker. Knyttet fast Ragna og gikk inn på teknikk magasinet, hvor det sto to unge service mindede gutter.
Sa at jeg ville kjøpe en pose, men det var det IKKE snakk om...her skulle jeg FÅ en..gratis. De var utrolig søte og blide!

Litt lenger borti gata ropte det en mann: SÅ FIN RIDGEBACK DU HAR..., så , endelig ble det kos å klapp på Ragna. Han fortalte at han hadde ridgeback hjemme i Oslo. Jeg syntes det var noe kjent med han. Vi fant etterhvert ut at han hadde en nær slektning av Ragna, samt at vi var hos ham med Milo en liten kveldsstund, for ni år siden.

Verden er ikke sååå stor, nei.

Ønsker alle en riktig god helg!

Exgates Very Special Gypsy 01.05.2010 - 19.06.2014

Kjæreste Gypsy'en min.
Det å måtte reise til siste holdested med en så ung venn, er så utrolig vondt.
Men, det å gå å se på deg, og hvordan du led, gjorde vondere...

Du er den første hunden min, som jeg har fått være med på helt ifra planleggings stadiet. Hege, hos Kennel Exgate, eide mammaen din, Tuija, som smeltet hjertet mitt for mange år siden.
Du var den første valpen som ble født, i et kull på 5. Jeg var der og hjalp til da du kom til verden. Jeg husker enda mine første ord, da du lå der og sprellet...den der skal jeg ikke ha, for den er jo så hektisk...
Ukene gikk, og du vokste raskt. Jeg var ofte på besøk, for å hilse på valpe gjengen.
Du var så vakker og stolt, men fremdeles litt i overkant energisk...
Du viste deg frem, travet som en liten gudinne over gulvet da jeg ville ha deg til meg, og jeg tror du hadde valgt meg, før jeg skjønte hvordan ståa var.
Utvelgelsen mellom deg og din søster ble gjort, da jeg fikk låne med meg dere på tur ut til veterinæren. Hjemturen i bilen...det vakre, mørke blikket ditt i speilen, Shakira sang "Gypsy" på radioen...bang. Jeg var solgt til deg.
Du var ei livsglad frøken, og gjorde mye rart. En fri sjel er vel det rette ordet på deg.
Du lot deg ikke kue, og den gode oppstoppersnuten din, sto ofte høyt til værs.
Du var sta som et esel, en klovn av dimensjoner, men allikevel så god som bare "pipser" kan være. Kjærlig og varm.
Man lærer mye om seg selv når man har en sånn hundevenn som du var, Gypsy.
Årene gikk, og vi planla å ha et kull etter deg.
Valget av hannhund ble en Canadisk gladgutt og sjarmør ved navn Thomba. 
Den 24.02.2013 ga du meg den største gaven noen kunne gitt. 8 flotte valper. 5 gutter og 3 jenter.
Du hadde en lang, hard og slitsom fødsel, men du holdt humøret oppe. Jeg var så stolt av deg. Du var så utrolig omsorgsfull og god mot valpene dine. Jeg er sikker på at dette var du skapt for. Den rollen du tok på deg, rørte meg langt inn i sjelen. Tross hvor syk du ble, stilte du opp for valpene med den største mors kjærlighet. Det var noen tøffe uker for deg, men du vek ikke ett sekund. Du elsket de små nurkene dine, det var så tydelig å se.
Å gi av seg selv, var noe du gjorde. Desverre så gikk det veldig hardt utover deg selv. Du ble aldri den spreke hurrajenta du var før svangerskap-valper. Jeg merket at du gikk vondere, muskelmassen på kroppen din tok seg aldri opp igjen, tross mye trening og arbeidslysten din forsvant mer og mer.
Du ble satt på smertestillende kur, og den så ut til å ha god effekt, sammen med massasje og litt organisert (rolig tur i bånd) trening. Jeg øynet et lite håp for deg....
Men, det gikk ikke som håpet. Da du ble "tatt av" smertestillende igjen, forfalt du raskt. Du slet med å henge med på tur, humøret ditt forsvant, og du bare en skygge av deg selv.
De to siste døgnene du var sammen med meg, var to vonde døgn for oss begge. Alt du ville, var bare ligge rolig å hvile deg. Smertene tok overhånd
Du så du på meg med ett blikk jeg aldri kommer til å glemme. Du var så sliten og dratt, og en visshet..... Jeg skjønte at nå var det min oppgave å være sterk for deg. Ta den tyngste avgjørelsen en kan tenke seg.
Du fikk sovne inn, med det vakre hodet i fanget mitt. Jeg  klappet og koste jeg med deg, til det siste åndedrag ble tatt.

Savner deg, klovnen min.

Takk for at du ville eie meg, kjære Gypsy, og takk for at du ga meg Ragna. Finere gave kunne du ikke ha gitt meg.
Hun er en del av deg. Du lever videre i henne!

Ragna på smeller kurs

Mandag, 26.05 arrangerte Rhodesian Ridgeback avd. Hedmark smellerkurs, ledet av Stein Karstensen.

Jeg hadde meldt på Ragna, da jeg synes nesearbeid med hund er morro.....og dette kan gjøres inne som ute, noe som igjen er bra, for det er ikke hver dag jeg er like sprek til å løpe ut i skogen. Det kreves heller ikke "liggetid" på luktene med skal bruke...m.a.o kjapt å bruke!
Vi fikk en grei innføring i fremgangsmåte, belønningsmetode,  bruk av materialer til "duften", og gode tips om hvilke "remedier" vi kan bruke for å bygge bane.
Blomsterpotter i forskjellige str. bruskasser, magnet tavler, julas plastikk gulv fliser, som er periforerte..osv.
Det ble innprentet viktigheten ved å feste smeller objektet, så hundene ikke drar det inn i snuten sin..(da vi kommer på det nivået)
Ved første søk, var det 5 metall bokser (store pepperbøsser) som var satt på rad og rekke ned i en plattform så boksene står rolig.
Det var 2 bokser som var fylt med Yellow label te. En pose delt på to...viktig å bruke akkurat denne type te, da det er den som brukes hos alle. De 3 andre boksene var tomme.
Så var det bare å sette i gang.

 

Litt av det du kan bruke på en smeller bane

Vi skulle tydelig vise hunden rett på plattformen med hånden, og gi kommandoen: søk.
Hunden skal også alltid starte arbeide ifra før fører's venstre side.

Ragna er klar for sitt første søk

Sjekke ut luktene

Ragna er vandt med å finne mennesker inne i hallen der vi trente i, så da det ble litt vanskelig å konsentrere seg, kikket hun ut etter "figurantene" hun mente burde være der.

Viktig med lav belønning rett over riktig boks. Dette slet jeg litt med, da jeg er stiv i kroppen

Markerer på rett boks

Ragna og jeg klarte oppgaven å finne rett lukt, selv om det var mye stirring på boksene fra fører og kreative innslag fra Stein, for at hun skulle fatte intereresse for de nye luktene som ble presentert. Det luktet jo hverken dyreblod eller mennesker som hun har vært presentert for før...bare te ;)

Alt i alt er jeg meget godt fornøyd med første kurskveld. Ser frem til neste gang vi skal i ilden, og har allerede planlagt innjøp av utstyr!

Fant denne artikkelen på FB...noe å tenke på

SLIK BLIR EN DÅRLIG taper - steg for steg av Astrid Giercksky	Drevet av Oversetter
Hvis hundene dine ikke vinner så mye som du tror de skal - har du to valg: en. Du kan konsentrere seg om å forbedre dine hunder, eller - hvis du finner dette for hardt, kan du b. Se etter unnskyldninger for hvorfor de ikke vinner nok - noe som er langt den enkle veien ut. Hvis du velger det siste alternativet, vil du også lære å bli en dårlig taper, trinn for trinn: En. Den viktigste regelen å huske er aldri å gratulere vinneren av klassen. Hvis du noen gang føler at du må, ikke prøv å produsere et smil. Med mindre du har praktisert hjemme, det er ikke til å se ekte ut. Den beste tingen å gjøre, er bare å gå ut av ringen, med en "Oh my God" uttrykket i ansiktet ditt, før noen - inkludert ringen steward - få en sjanse til å se din plassering. 2. Ettersom det er bare én vinner, og mange tapere, vil du finne deg selv i godt selskap så snart du får ut av ringen. Disse vil gjøre fantastiske lyttere, så ta denne muligheten til å overbevise dem, og deg selv, at dommeren var sannsynligvis en venn av vinnerens. Med andre ord, var beslutningen korrupt. Ordet korrupt er villig vedtatt av folk som leter etter unnskyldninger. 3. Hvis hundene av de samme menneskene slå dine hunder igjen og igjen, er det på tide å endre litt på unnskyldninger. Nå, fortell deg selv og de andre taperne at de vinner bare fordi de er kjent for. Ignorere det faktum at de kan ha blitt kjent for en grunn, for eksempel for å ha de beste hundene. 4. En annen god unnskyldning for stadig mister, er å la folk få vite at du finner helse og temperament viktigere enn eksteriøret, da avl. Med andre ord, er du en mer seriøs oppdretter enn vinneren. Alvorlig er et annet godt ord. Det skaper mye troverdighet. 5. Jo mer hundene av dine konkurrenter vinne - jo bedre grunn du har til å være mistenksom. Fortell folk at toppen vinneren har mest sannsynlig blitt farget, er iført brytere, er dopet eller har hatt flere tann og testikkel implantater. Velg en, ikke alle. 6. Hvis du føler at ovennevnte argumenter er falming, kan du alltid gå videre til de mer skjulte feil. Hvis du tenker nøye, sikkert du har hørt rykter om at topp-vinneren har etterlatt et problem i minst ett av hans avkom. Du har et bredt utvalg å velge mellom: prøv PRA, HD, patella, epilepsi eller leg-abbor sykdom. Når ryktet er ute og farter, er skaden gjort. 7. Å endre emnet litt, kan du unnskylde ditt tap ved å skylde eieren av vinneren for walking hunden sin for nær din og dermed forstyrre den. Dette vil du vinne en god del sympati. 8. En annen god unnskyldning er at den vinnende hunden er "made-up" av hundefrisør og behandleren. Hvorvidt du har rørt hunden, bare fortelle folk at under det fantastiske pels og bak det prangende bilde sett i ringen - skjuler et totalt vrak. 9. Hvis alt skulle svikte, har du en siste ødeleggende kort på hendene: de private livene til dem som vinner. Hvis du prøver hardt nok, kan du sannsynligvis grave opp noe som gjør en historie. Se etter en skilsmisse, og affære - forhåpentligvis inkludert en person innen rasen, eller noen økonomisk problem. Hvis du virkelig ikke finner noe, begynner å se sine spise-og drikkevaner. Så når du legger til noen av dine egne krydder til historien, vil du finne at de fleste vil spise parabolen med stor appetitt. 10. Når og hvis du vinner en klasse, sørg for at du vinner i den stilen du taper. Fortell alle at endelig var det en ærlig dommer, som så på hunden - ikke føreren.
Copyright 2013

Endelig på tur MED kamera!

 

Ragna i farta!

Gypsy og Ragna dra om kapp

Ragna

Glad i mammaen sin

Gypsy

 

 

 

I dag klarte jeg endelig å dra med meg kameraet ut på tur. Nå skulle det virkelig fotograferes!!!! Inni hodet mitt skulle det bli masse, klare, fine lekebilder av hundene.....
Om det ble det???
Neeeeeida. De ville selvfølgelig ikke leke som de pleier. De skulle enten ha nesa i bakken, spise gress eller gå bak meg som to knehøner.
De eneste bildene som ble noenlunde var der de fikk en beskjed om å gjøre noe.
Under her er "fadese galleriet"

Ikke gjør som mora di sier!!! Avbryt dekk før du får beskjed!

Nord Europas mest fotograferte romper...

Tunge midt i trynet...

Driiiiiiiit kjedelig, så gjør alt du kan for å se totalt uinterresert ut!

 Men, det var nydelig vær og vi koste oss fælt allikevel. T- skjorte vær og sommer temperatur er ikke å forakte!

2 dager med utstilling for Ragna på Vålerbanen

Ragna, snart 5 mndr

 Denne helgen har det vært utstilling for Ragna. Vi har vært på Vålerbanen.
Nydelig vær og koselige folk, som vanlig.

Ragnas kritikk lørdag:
Dommer: Thomasz Borkowski
Nice young female,a little higher rear in front, with a little bit heavy haed and not dry under the jaw. R short neck, ex. chest. A littlebit straight in front, Ax rear ang. Diff. to examin in mowement, because saving her left rear leg. A little bit.......cut in front, comp.feet, strong bone, friendly happy.
Hun ble nr.3 i klassen sin

Ragnas kritikk søndag:
Dommer: Kurt Nilsson
Søt, utmerket hode og uttrykk. For dagen noe luftig, g. vinklet, velformet tasser, g. rørelse
Hun ble nr. 2 i klassen sin

Dommeren bemerket at hun liknet en kalv på en grønn eng....hun var leken, og ville tulle.
Må finslipe litt fremover :)

Etter utstillingen på søndag, stakk vi nedom Attila på Flisa, og hans familie. Så koselig å se de hilse på hverandre igjen. Vi tobeinte syntes også det var veldig hyggelig!
Gypsy syntes også det var stor stas. Hun var ikke riktig så hyggelig mot Taxi, som hadde vært litt iherdig på "sjekker'n" tidligere.

Ragna fant en jerv bak huset, noe hun måtte sjekke ut. Morsomt å se at hun ikke var redd den...

Hilser på jerven hos broder'n

Vakre, snille, gode Attila. Så godt å hilse på deg igjen!

Vakre Attila

Så var det de tenna da....

I dag satte Ragna tanna i hælen min.....ikke det at hun egentlig var skyld i det, men den hadde ramlet ut under lek med Gypsy. Den havnet selvfølgelig akkurat der jeg gikk, og den satte seg godt inn i hælen...auuu...
Ikke lenge etterpå hørte jeg at hun begynte å tygge-slafse på nytt...og vips, der datt den ene huggtanna ut. Bare på en dag har det ramlet ut to tenner. Ække noe å spare på, sier Ragna. De nye er visst myyyyyye finere og holder bedre.
Jammen skjer det mye med en valp. Bare ifra hun ble født, har hun gått opp ca 19 kg....på 18 uker. Jammen glad det ikke er meg. Skjønner ikke at kroppen dems klarer å følge med i denne voldsomme utviklingen.
Utrolige skapninger, spør du meg.

Hun er fortsatt like snill og god som hun pleier å være. Gypsy er nok litt "buffer" på de verste toppene, men det virker ikke som om hun har noe imot det. Snarerer tvert imot. Hun leker og herjer som om hun skulle vært på samme planet!

For en pang start for Go To Gate 1 kullet.

Søndag, 30.06.2013 reiste 4 av 8 kullsøsken til Gjøvik for å stille ut.
Både hunder og eiere gjorde en veldig god jobb.Det ble en veldig koselig dag rundt ringen. Takk for at dere ville være med på dette!

Resultatet ble sånn:
Hannhund valp:
1- Farkas
2- Akiro
3- Kodak

Tispe valp:
1- Ragna

Ragna ble også best i gruppa. Hun var så utrolig flink og samarbeidsvillig hele dagen.

Her er Ragnas kritikk:
Dommer: Britt Nyberg
Elegant, fin tispe av meget lovende type. Vakker siluett, vel balansert for alder. Velskåret hode m/fine rase detaljer, hals. Utmerket over og underlinje. Meget god front for alder. Kraftige, velplasserte bein, med gode vinkler, godt knyttede poter. Beveger seg bra, god pels, farge og korrekt ridge.

Gypsy ble også stilt, med VG som resultat. Hun var mer med for treningens skyld. Desverre holdt ikke hofta mi under løping, så det hemmet nok Gypsy endel. Veldig synd, for hun har gode steg. Hun mangler også litt muskelmasse enda. men det vil komme med mer trening

Gypsy sin kritikk:
Dommer: Inger Dahle
Meget god type, feminint hode med god stopp. Meget steil i fronten, mangler frambryst. Skulle hatt mer bryst dybde. Sterk overlinje. Godt kryss, noe knapp lårbredde. Ønsker bedre driv i bevegelse. Trivelig temperament. Velvist. God ridge.

Hei alle sammen.

Du verden for en reise vi har vært med på, siden sist blogg innlegg.
Tiden går så fort,når man holder på med noe man trives med, og 8 valper krever mye tid og energi...men, jeg var veldig fornøyd med slutt-resultatet, da valpene skulle flytte. Den jobben vi la ned i dem her hjemme, har betalt seg!

Først og fremst vil jeg bare fortelle om en ting, som sikkert noen har lurt på.

Valpen, Mr. Brown, eller Akiro som han til daglig kalles, er operert.- Det var en sinus som heldigvis ikke satt fast, eller var betent. Han er så  frisk og rask som bare en valp kan være. En real godgutt, som elsker livet sitt og de rundt seg. Han bor hos Malin (datter) og Andrè på Holter.

Akiro16 uker

I skrivende stund er faktisk valpene blitt 17,5 uke allerede. De har funnet seg vel tilrette i sine nye familier, og jeg tror og vet at de de gir dem mye av seg selv, både av energi og kjærlighet.

De er litt spredt utover deler av landet, 2 til Elverum, Flisa, Bergen, Oslo, Holter samt at ei, Miss Orange, eller Shari som hun heter, flyttet til Moskva. Hun skal flytte videre til Bulgaria etterhvert.

Selv har vi beholdt en tispevalp, som heter Ragna. Hun er så god og snill, som dagen er lang. Har ikke angret et sekund på at hun ble boende hos oss. Hun er så "passe" av alt. Energi, nærhet, arbeidsvilje, stahet, godhet, hun er vakker og ikke minst snill. Hun er så inderlig god, Ragna'en min.

Ragna 17 uker

Til helgen, rettere sagt søndag, skal 4 av valpene på sitt første valpeshow på Gjøvik. Akiro, Farkas, Kodak og Ragna skal prøve seg i ringen. Jeg gleder meg veldig til det.

Ellers så har det skjedd noen endringer i hundeholdet her.

Zahra har flyttet sammen med Christian (sønn) og Silje. De bor i et hus på en gård rett i nærheten av oss. Så godt å ha dem i nærheten, så jeg får kost med Zazzebazzen når jeg vil. Dette fungerer veldig bra, og hun stortrives sammen med sin "nye" familie. Hun har fått til og med en "lillebror" - Zimba pus.

På hjemmefronten så er det pr. dags dato Reidar katt, Gypsy og Ragna som deler hverdagen med oss. De gir så mye glede og morsomme stunder. Aldri en dag som er lik med denne gjengen her.

Så vil jeg bare få takke valpekjøperne våre. Dere er så flinke og gode med "unga" Oppgaven dere fikk, da valpen kom i hus, har dere virkelig tatt på alvor.
Det er så godt for oss som "fersk" oppdretter å se at dette fungerer. At jobben vi la i valpene da de bodde hjemme, blir ivaretatt hos dere.
Gleder meg til fortsettelsen av denne spennende reisen vi skal ta sammen.....

Ha en god dag der ute.

Trist, trist og atter trist..

Her om dagen fant jeg desverre en bitte liten kul i nakken på Mr. Brown. Jeg trodde først det var et bitt, men fikk straks en meget ekkel følelse, da jeg kjente nærmere på den....
Under kulen, lå det en syltynn streng...en sinus.
Jeg fatter og begriper ikke at denne kan ha glippet mellom fingrene mine, men det har nå skjedd.
Hvis jeg skal beskrive følelsen, så må det være at alt blodet frøs til is i meg.
Jeg ringte Hege D. lettere hysterisk, for å få henne til å komme å kjenne på han. Hun bekreftet mistanken min. SINUS... Lillegutt ble barbert i nakken, og som bildet viser, så er det sinus med åpning.

Kvalm, og fullstendig satt ut, fulgte jeg med på at hun sjekket de andre grundig...hvert lille flytt med fingrene var som slag i mellomgulvet. Gulvet hevet og senket seg....dette taklet jeg dårlig, for å si det sånn.
Tenk og det var flere der...er jo mye ligamenter i huden deres nå, så jeg var nesten sikker på at alle hadde sinus etter  funnet...

Etter noen minutter, som for meg føltes som timer...gjerne dager, ble vi enige om at det høyst sannsynlig ikke var flere. Men for sikkerhets skyld, så tar vi en ny sjekk til uka.

Mye tanke arbeid, en søvnløs natt og omrokkeringer på valpe lista, så fant vi en løsning på problemet.

Lille Mr. Brown eller Akiro, som han skal hete, blir operert og får bo hos Malin (vår datter) og Andrè. Han skal få en sjangs til å vokse opp å bli en stor og flott RR gutt. Og det tror jeg at han blir. Vakker og mørk som han er <3 br="">
Jeg tenker som så at kanskje det var en grunn til at han lurte oss når han ble sjekket for sinus. Han har ting han skal utrette her, Lille gullet våres.

Livet i valpe verdenen, litt over 5 uker..

Småtassene har blitt store...
I natt sov de over for første gang, og det var såååååååå godt.
De virker veldig fornøyd med å bo på stua sammen med oss. De er glade og sosiale valper, som elsker oppmerksomhet og kos. Her er det "ungene" i huset som tar sin tørn.

Vi bruker mye tid på de små underene våres. De henger med rundt på alt, og tar inn all lærdom som små "støvsugere"
Det er ikke like enkelt å gjøre ting, sånn som støvsuging og gulv vask, men vi har da iallefall god hjelp.
Det "henger" gjerne et par - tre valper i munn stykket eller i moppen :) Innsatsen skal ingen klage på!
De får nå 4 måltider om dagen pluss melk fra Gypsy. Hun er like flink med valpene sine, og steller og oppdrar etter beste evne.

27.03.13- litt over 4 uker gamle

Hodene til valpene  4 uker gamle

Mr. Brown

Miss Pink

Miss Orange

Mr. White Paw

Mr. Blue

Mr. Purple

Mr. Grey

Miss No Collar

I dag har vi klippet klørne på valpene igjen...hujedamej som de vokser. Mamma Gypsy måtte også til pers, med både klipp og sliping, så de får myke kanter.
Valpene får daglig ny dose med utfordringer. Nå har de vært igjennom, støvsuger, metall objekter, plastposer, kasseroller med skrammel oppi, flasker, tøy leker, ball, melkekartonger, dorull kjerner, pappesker, søplebøtte, kattebur, katten Reidar og mye mer. De er godt vandt med høye lyder ;) Alt dette tar de på strak labb. Så morsomt å se at de er så uredde. De har nå utvidet horisonten sin, og har tatt i bruk stua også. de klager høyt når de må tilbake i valpe kassa si. Er jo ikke noe morsomt der!!!!
De har fått to måltider t.o.m i dag, men de skal nå øke til tre. Må avlaste Gypsy enda mer, da hun snart bare er skinn og bein, stakkar.
Det ser ut til å gå bra med henne og betennelsen i livmoren. Hun får stadig mer energi.
Vi har hatt besøk av fremtidige valpe eiere, og jeg må si at jeg føler meg rolig på at dette blir gode hjem for go'ingene. Det betyr så mye for meg, for jeg er så ubeskrivelig glad i dem alle sammen.

Her er Reidar og onkel ungene hans. Han er veldig flink med de små. Han prøver å oppdra dem litt også. ikke bestandig oppførselen dems virker like godt.

Ha en riktig god kveld!

3 uker gamle...eller 22 dager om du vil.

Mr. Brown 3 uker

Miss Pink 3 uker

Miss Orange 3 uker

Mr. White Paw 3 uker

Mr. Blue 3 uker

Mr. Purple 3 uker

Mr. Grey 3 uker

Miss No Collar 3 uker

Hu og hei så fort tiden går, når man har det fint!
Valpene vokser i rekord fart, og det samme skjer med utviklingen. Aktivitetslengden øker fra dag til dag. De leker, har fattet litt interesse for leker som blir introdusert og de lager lyder. Mange lyder ;)
I dag har de fått mark kur, smakt mat for første gang og blitt veid. Alt ble godt mottatt, spesielt maten.
Det fantes ikke en valp som ikke havnet midt i mat fatet......de bare planet ut med labbene, og grabbet innnpå som om det var siste sjangs.


Valpenes vitale "pondus vekt" var i dag:

Mr. Brown- 2720 gr.
Miss Pink- 2470 gr.
Miss Orange- 2510 gr.
Mr White Paw- 2670 gr.
Mr. Blue- 2355 gr.
Mr. Purple- 2560 gr.
Mr. Grey- 2660 gr.
Miss No Collar- 2440 gr.

Som dere ser, de har fått nok melk!

Til helgen starter vi med å ta imot besøk fra valpenes nye familier. Det ser vi frem til.

Ha en super kveld der ute.
Hilsen mormor og de 8 ungene!