Dagen før dagen, på en måte.

Blir mye skriblerier om Gypsy og hennes eventuelle drektighet her nå, men sånn er det bare. Jeg er så spent at jeg holder på å sprekke.
I morgen er det ultralyd som står for tur. Kl. 9.15 får vi vite om hun er drektig eller ei. Håper så inderlig at det er små bobler å skue på skjermen...
Hun er på den 20 dagen i dag, og jeg synes jeg ser endringer på magen. Mulig det bare er en ønskedrøm....hvem vet. Hun har fremdeles VELDIG god matlyst, er litt trøttere enn vanlig, fortsatt litt svulmende bak og litt mer påpasselig med å varsle når det kommer folk på besøk.
Rart å tenke på egentlig. I dag er jeg full av håp...i morgen kan alt falle i grus. Er liksom enten eller...huff nei. Må tenke positivt.
Kulda har tatt grep om østlandet om dagen. Vi går korte, kjappe turer i skogen, med gode varme dekken på. De er ikke mer enn sånn passelig fornøyd da vi går ut av døra hjemme, men de virker fornøyd da vi førstes kommer oss til skogen.


Ha en god dag!