Da er endelig spor sesongen i gang i gjen. Mandag var vi oppe i Brynsåsen for å lage nye spor for sesongen.
Tirsdag, var endelig tiden inne. Denne gangen tok jeg med Zahra, for Gypsy er på topp med løpetid. Dessuten trenger Zahra også å trene. Selv om hun er Viltspor champion, så må hun børstes støv av ;) Hun skjønte godt hva vi skulle, lille, gode Zahra'n min. Da vi nærmet oss spor plassen, hørtes en svak, liten sang fra henne...... forventning. Det hadde vi nok begge. Jeg gledet meg som en unge på julaften til dette.
Jeg fikk gå Hege D. sitt spor, som forøvrig var veldig godt. Hun hadde lagt minimalt med blod i det, da vi var redd det kunne bli for lite til alle sporene. Dette kunne bli spennende!
Zahra innfridde alle mine forventninger. Hun tok sporstarten "nesten" selv, virret bittelitt rundt den, så var det i gang. Igjen kom den følelsen av å være i ett med hunden. Dette gikk som en drøm. Hun var så sikker og så utrolig lett å lese. Selv om det var hunder som bjeffet, mennesker som støyet, smell i det fjerne, så lot hun seg ikke affisere. Vi var tilbake der vi vil være. For en lykke følelse det er, nå det klaffer så bra. Takk Zahra, for at du gir meg så mye, og at du er den morsomme, humoristiske og arbeidsomme jenta mi <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar