Ny logo

I dag ble det ny logo til Kennelen. Tusen takk til Tonje som skjønte akkurat hva jeg ville ha!

Dette bildet er opprinnelsen til logoen. Det er mitt favorittbilde av damene, Zahra og Gypsy.

Til minne om Milo (Exgates Orfeus By Forrest)

                                          Exgates Orfeus By Forrest 16.02.2003-02.07.2012

Milo. Jeg vet ikke hvordan jeg skal starte denne historien til deg. Min sjelevenn....

Jo...TAKK. Takk for at du kom inn i livet mitt, og gav meg hele ditt hjerte. Du var så inderlig nær og god.

Det er 3 uker siden du døde i armene våres nå. Savnet er fremdeles kjempestort, og ikke minst vondt.

Da vi hentet deg den 20. Mai i 2005, som en flott, men litt "skranglete" 2 åring, ble jeg fullstendig betatt. Du så på meg med verdens vakreste, mørke øyne, og jeg visste at jeg var "din" for alltid. Aldri har jeg kjent det sånn. Det må kalles kjærlighet ved første blikk.
Du flyttet hjem til oss, og du var husvarm fra første sekund. Man skulle tro du aldri hadde bodd noen annen plass.
Du tok imot alle med åpent sinn, og om det skulle være noen som hadde det litt vanskelig, så var du ekstra påpasselig, så de skulle føle seg vel i ditt nærvær. Du kunne gjerne slenge rumpa opp i sofaen ved siden av, og bare sitte der. Trygg og god som du var.
Du gav så mye, Milo.
Flotte valper ble det etter deg, og mange av dem har arvet ditt store, gode hjerte og gleden av å være til. For det hadde du virkelig. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger du slo i stykker halen din fordi du logret. Den lange "sveiva" bak, var nesten aldri rolig.
Var jeg liggende noen døgn, var du alltid der. Varmen din, den utrolig gode "humm" lyden du hadde, da du la hodet på bringen min for å se om alt var ok.... og de utrolig gode øynene....sjelens speil.
Du senset at jeg ble dårlig, gjerne dagen i forveien. Da vi gikk tur,"sperret" du veien for meg, og jeg visste at nå var det ryggvondt på gang. Du tok aldri feil.
Raringen min.

Du gjorde alt du kunne for å glede oss alle. En skikkelig optimist. Hvis hunder kan smile og le, så er jeg sikker på at du gjorde det.

Så, den siste dagen i livet ditt.....
Den startet så bra. Vi koste oss i skogen med alle favoritt damene dine. En deilig sommer dag. Varmt og godt...ditt favorittvær.
Da vi kom hjem igjen, startet vi å pakke til årets kose ferie på fjellet. Vi skulle gå lange turer sammen. Jeg gledet meg sånn til vi skulle dele disse turene, du og jeg, og resten av gjengen. Da var du "Kongen av fjellheimen"
Det ble kveld, og mens vi holdt på ute, fikk vi en snarvisitt av svigerfar og Anne-Helene. Vi sto og skrøt av hvor godt du holdt deg, Milo, og hvor sprek du var, til å være 9,5 år. Du var jo aldri syk.
Så, timen senere..
Vi var akkurat ferdig med å rydde opp det siste, og var på tur inn igjen. Der blir vi møtt av et ul/hyl jeg aldri kommer til å glemme.
På gulvet, mellom Zahra og Gypsy ligger du og kaver... Vi aner ikke hva som skjer med en gang, men får satt jentene inn i bur, for å skåne alle parter. Vi tror vel kanskje det kan være et anfall, men skjønner etterhvert at det er veldig alvorlig.
Det føles som om tiden står stille..vi prøver å bevare roen, for din del. Vi prøver hjerte kompressjon og blåse luft, men ingen ting hjelper. Jeg lytter etter hjertelyd, men det er fullstendig stille...Du svinner bort fra oss. Det er da jeg skjønner at du dør.
Jeg tror jeg skrek at nå dør han...
Vi sitter på gulvet, og jeg har det vakre hodet ditt i fanget. Klapper og stryker rolig, mens du gisper det siste åndedraget.
Det er slutt.

Aldri mer vil jeg kjenne varmen din, nærheten og tilstedeværelsen. Se deg inn i de vakre øynene som er sjelens speil. For du var min sjelevenn.

Takk Milo, for at du kom inn i livet mitt-våres og gav så mye. Du vil aldri bli glemt!

Vi pakker de gode minnene inn i hjertet. Der vil de bli for alltid <3

A few words to my darling dogs....

“He is your friend, your partner, your defender, your dog. You are his life, his love, his leader. He will be yours, faithful and true, to the last beat of his heart. You owe it to him to be worthy of such devotion.”

Litt nytt

Da har Gypsy startet sin 3. løpetid. Hun begynte for 2 dager siden, men Milo har merket det leeeeeenge før hun begynte å blø.
Hundene har det bare bra. De savner nok litt villmanns løping i skogen, men sånn er det når det er bånd tvang :( Gleder oss til august...da... Har startet så vidt det er med blodspor treningen igjen. Gypsy og Zahra gikk forrige uke. Zahra var skrå sikker, mens Gypsy drev med dobbeltoppdrag, både ferskt og blod.Men hun er enda så fersk at hun må trene litt mer.

Den vakre sjelen!

Den vakre sjelen, er det som beskriver Milo.
Det er snart 7 år siden du som 2 åring kom du inn i livet mitt, og jeg har ikke angret ett sekund på valget.
Jeg kaller det kjærlighet ved første blikk, for det var det. Jeg så rett inn i sjela di, og du min, tror jeg. Aldri har jeg følt en sånn kontakt med et dyr, som jeg gjorde med deg, Milo. De mørke, vakre øynene dine, ditt milde vesen og din klokskap...jeg var fullstendig betatt.
Du er en 100% hund. Du har en tilstedeværelse, nærhet og kjærlighet til de rundt deg, som bare du kan ha.
Disse egenskapene har også mange av de flotte barna dine fått.
Du utfører ting med største selvfølgelighet, bestandig som forventet...
Et eksempel på dette var runderings treningen på onsdag...du fikk endelig være med inn og finne mennesker. Jeg stolte på at du ikke ville tisse inne på de tingene som sto inne på lageret, og du, som vanlig, innfridde ønskene mine. Med den største iver og glede over å få lete etter "bortkomne" mennesker var alle behov for å markere borte som dugg for solen. Her var det andre viktige ting som måtte ivaretaes. Her måtte liv reddes ;))

Takk til Hege Dufseth som har avlet denne fantastiske hunden. Jeg er så takknemlig for at du ikke ga opp, da jeg sa jeg ikke ville ha hannhund.

MILO-tusen takk for at du havnet inn i min familie. Du eier en stor plass i hjertet mitt.

Husk dette!

1. My life is likely to last 10 to 15 years. Any separation from you will be painful: remember that before you get me.
2. Give me time to understand what you want of me.
3. Place your trust in me- it is crucial to my well being.
4. Do not be angry at me for long, and do not lock me up as punishment.
5. You have your work, your entertainment,and your friends. I only have you.
6. Talk to me sometimes. Even if I don't understands your words, I understand your voice when it is speaking to me.
7. Be aware that how ever you treat me, I will never forget.
8. Remember before you hit me that I have teeth that could easily hurt you, but I choose not to bite you because I love you.
9. Before you scold me for being uncooperative,obstinate,or lazy, ask yourself if something might be bothering me. Perhaps I might not be getting the right food, or I have been out too long, or my heart is getting to old and weak.
10. Take care of me when I get old; you too will grow old. Go with me on difficult journeys. Never say: "I cannot bear to watch" or "Let it happen in my absence." Everything is easier for me if you are there, even my death.
Remember that I love you.

Ny trening.

I går kveld var det igjen duket for ny trening med hundene. Jeg tok med alle tre denne gangen. Vi startet treningen kl. 18. Lydighet sto først på programmet denne gangen.

Zahra var første hund ut. Hun måtte trene på å finpusse sitt. Setter seg litt for lagt ut ifra meg, samt at hun har det litt for travelt med å sitte rolig. Men, med litt trening, så var hun tilbake der hun skulle. Hun var veldig kontakt søkende og flink i går.

Milo var neste. Der trente vi på kontakt trening. Veldig korte intervaller. Tre-fire skritt og ned i sitt. Han tar nesten av, Milo. Han synes dette er utrolig morsomt, blir sort i øynene og får et meget valpeaktig uttrykk i fjeset sitt. Gamle gode gutten min :)

Siste hund ut, var Gypsy. Kontakt trening var dagens gjøremål. Hun var litt ukonsentrert, men det er ikke så rart, for hun har STORE forventninger til runderingstreningen. Kan liksom ikke komme fort nok i gang med det :)Men, hun kom igjennom, og "landet" før hun skulle inn og søke.
Selve søket ble gjennomført med heller laber start. Hun hadde ikke den store spruten som hun pleier, men fant alle figurantene innen rimelig tid. Alle var i høyden denne gangen også.

Treningen ble avsluttet 22.15 denne kvelden.
I dag ligger det 3 RR slakt her og snorker. Tror faktisk de er litt over middels slitne etter maraton innsatsen i Vikingskipet, lange turer i deilig vårsol og hjernestimulansen på trening.