Happy to announce: Gypsy is DM free

EXGATE'S VERY SPECIAL GYPSY GYPSY F RR NO4453310

DM

Received: 11/13/2012 Processed: 11/20/2012 Test: Degenerative Myelopathy Results: CLEAR

En liten jenteferie på Sjusjøen.

Dette morsomme bildet tok Hege Dufseth av jentene mine. De lekte og koste seg sammen med 4 andre tisper i snøen på Sjusjøen i helgen.

Gypsy har enda ikke fått løpetid. Vi går hver dag og venter i spenning. Sånn sett, så er det ikke noe hast, for dess lenger ut på våren valpene blir født, dess bedre for dem.
Vi gleder oss veldig!

Det er en stor glede å kunne presentere vårt første kull hos oss i Kennel GO TO GATE, våren 2013. 

Gypsy og Thomba er den flotte kombinasjonen.

Exgates Very Special Gypsy er ei livlig tispe, som gjør det meste for å få deg i godt humør. Hun har en sterk helse, og har ikke vært syk. Hun er HD og AD fri, og har alle tenner. Hun er utstilt med flere cert. 

Linjene på Gypsy har jeg hatt den glede å kjenne ifra hennes oldemor, Masithelas Chewy, som for meg var den flotteste, snilleste Ridgebacken jeg noen sinne har møtt. Det var hun som fikk meg til å velge denne rasen, noe jeg ikke har angret et sekund på!

Cataraqui Winter Solstice, eller Thomba som han kalles til daglig, er en utrolig flott hanne i fra Canada, som Kennel Exgate har tatt inn sperm ifra. Han er en frisk og trivelig fyr, som også er HD og AD fri, frisk og har alle tenner. Thomba er utstillings champion. Thomba er, som hans eier beskriver det, lugn og god, men med et godt jaktinnstinkt.

Er dette en kombinasjon du kunne tenke deg? Ta gjerne kontakt for en trivelig hundeprat.

De vakre og uttrykksfulle hodene til:  Thomba øverst og Gypsy nederst.  

                                                           
                                               To flotte, stolte hunder!

Ny logo

I dag ble det ny logo til Kennelen. Tusen takk til Tonje som skjønte akkurat hva jeg ville ha!

Dette bildet er opprinnelsen til logoen. Det er mitt favorittbilde av damene, Zahra og Gypsy.

Til minne om Milo (Exgates Orfeus By Forrest)

                                          Exgates Orfeus By Forrest 16.02.2003-02.07.2012

Milo. Jeg vet ikke hvordan jeg skal starte denne historien til deg. Min sjelevenn....

Jo...TAKK. Takk for at du kom inn i livet mitt, og gav meg hele ditt hjerte. Du var så inderlig nær og god.

Det er 3 uker siden du døde i armene våres nå. Savnet er fremdeles kjempestort, og ikke minst vondt.

Da vi hentet deg den 20. Mai i 2005, som en flott, men litt "skranglete" 2 åring, ble jeg fullstendig betatt. Du så på meg med verdens vakreste, mørke øyne, og jeg visste at jeg var "din" for alltid. Aldri har jeg kjent det sånn. Det må kalles kjærlighet ved første blikk.
Du flyttet hjem til oss, og du var husvarm fra første sekund. Man skulle tro du aldri hadde bodd noen annen plass.
Du tok imot alle med åpent sinn, og om det skulle være noen som hadde det litt vanskelig, så var du ekstra påpasselig, så de skulle føle seg vel i ditt nærvær. Du kunne gjerne slenge rumpa opp i sofaen ved siden av, og bare sitte der. Trygg og god som du var.
Du gav så mye, Milo.
Flotte valper ble det etter deg, og mange av dem har arvet ditt store, gode hjerte og gleden av å være til. For det hadde du virkelig. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger du slo i stykker halen din fordi du logret. Den lange "sveiva" bak, var nesten aldri rolig.
Var jeg liggende noen døgn, var du alltid der. Varmen din, den utrolig gode "humm" lyden du hadde, da du la hodet på bringen min for å se om alt var ok.... og de utrolig gode øynene....sjelens speil.
Du senset at jeg ble dårlig, gjerne dagen i forveien. Da vi gikk tur,"sperret" du veien for meg, og jeg visste at nå var det ryggvondt på gang. Du tok aldri feil.
Raringen min.

Du gjorde alt du kunne for å glede oss alle. En skikkelig optimist. Hvis hunder kan smile og le, så er jeg sikker på at du gjorde det.

Så, den siste dagen i livet ditt.....
Den startet så bra. Vi koste oss i skogen med alle favoritt damene dine. En deilig sommer dag. Varmt og godt...ditt favorittvær.
Da vi kom hjem igjen, startet vi å pakke til årets kose ferie på fjellet. Vi skulle gå lange turer sammen. Jeg gledet meg sånn til vi skulle dele disse turene, du og jeg, og resten av gjengen. Da var du "Kongen av fjellheimen"
Det ble kveld, og mens vi holdt på ute, fikk vi en snarvisitt av svigerfar og Anne-Helene. Vi sto og skrøt av hvor godt du holdt deg, Milo, og hvor sprek du var, til å være 9,5 år. Du var jo aldri syk.
Så, timen senere..
Vi var akkurat ferdig med å rydde opp det siste, og var på tur inn igjen. Der blir vi møtt av et ul/hyl jeg aldri kommer til å glemme.
På gulvet, mellom Zahra og Gypsy ligger du og kaver... Vi aner ikke hva som skjer med en gang, men får satt jentene inn i bur, for å skåne alle parter. Vi tror vel kanskje det kan være et anfall, men skjønner etterhvert at det er veldig alvorlig.
Det føles som om tiden står stille..vi prøver å bevare roen, for din del. Vi prøver hjerte kompressjon og blåse luft, men ingen ting hjelper. Jeg lytter etter hjertelyd, men det er fullstendig stille...Du svinner bort fra oss. Det er da jeg skjønner at du dør.
Jeg tror jeg skrek at nå dør han...
Vi sitter på gulvet, og jeg har det vakre hodet ditt i fanget. Klapper og stryker rolig, mens du gisper det siste åndedraget.
Det er slutt.

Aldri mer vil jeg kjenne varmen din, nærheten og tilstedeværelsen. Se deg inn i de vakre øynene som er sjelens speil. For du var min sjelevenn.

Takk Milo, for at du kom inn i livet mitt-våres og gav så mye. Du vil aldri bli glemt!

Vi pakker de gode minnene inn i hjertet. Der vil de bli for alltid <3

A few words to my darling dogs....

“He is your friend, your partner, your defender, your dog. You are his life, his love, his leader. He will be yours, faithful and true, to the last beat of his heart. You owe it to him to be worthy of such devotion.”

Litt nytt

Da har Gypsy startet sin 3. løpetid. Hun begynte for 2 dager siden, men Milo har merket det leeeeeenge før hun begynte å blø.
Hundene har det bare bra. De savner nok litt villmanns løping i skogen, men sånn er det når det er bånd tvang :( Gleder oss til august...da... Har startet så vidt det er med blodspor treningen igjen. Gypsy og Zahra gikk forrige uke. Zahra var skrå sikker, mens Gypsy drev med dobbeltoppdrag, både ferskt og blod.Men hun er enda så fersk at hun må trene litt mer.