Rådyr redderne!

I dag skulle vi ut på tur og nyte sola som hadde tittet frem igjen. Vi slapp hundene, som vanlig, og de lekte en liten stund.

En av Hegene fikk se et rådyr som gikk opver jordet ca 200 m ifra oss. Det virket nesten som om hun prøvde å vekke oppmerksomheten våres. Vi fikk på båndene på hundene, og tuslet avgårde for ikke å forstyrre det. Mens vi gikk, hørte vi noen merkelige skrik. Vi tenkte kanskje det var brunsthyl, men vi var ikke helt sikre. Vi gikk en stund til, og hylene kom med jevne mellomrom. Vi fant ut at dette måtte sjekkes. Det er endel gjerder i skogen, og en ekkel følelse i magen sa at noe ikke stemte. Hegene hold hundene mens jeg gikk inn i skogen for å sjekke. Jeg gikk etter lyden, og der, innviklet i et sauegjerde, hang det en rådyrkalv.

Jeg fjernet meg raskt, og vi fant ut at vi måtte kontakte viltnemda. Desverre så er det elgjakt, og da er det liten vilje til å komme å redde dyr.

Vi gikk tilbake til bilen med hundene, ringte Henning, som kom med sag og avbitertang, og gikk tilbake til rådyret. Hedge hadde stått igjen og passet på.

Vi fant igjen dyret, og vurderte det dithen at beina så ok ut. Hege la jakken sin over hodet på den, så den skulle være rolig, mens jeg hold fast i bakbeina, så Henning kunne klippe det løs. Etter 7-8 klipp, var rådyret løsnet. Vi kikket over det, og til all lykke, så det ut som om det ikke var så veldig skadet. Noen skraper var det, men det var mest stølt etter den forvridde stillingen det hadde hengt i.

Dette er 2. gangen vi finner rådyr i gjerdet. Den første gangen gikk det virkelig ille med stakkaren, og det var dødt når vi fant det.

Jeg har en bønn til alle grunneiere. Ta vekk gjerdene som ikke er i bruk. Vegetasjonen vokser rundt gjerdet, og det er vanskelig for dyrene og se det.

Forhåpentligvis var dette en "solskinnshistorie", og jeg håper virkelig at den ble gjenforent med mammaen sin, som prøvde å fange vår oppmerksomhet!