27.03.13- litt over 4 uker gamle

Hodene til valpene  4 uker gamle

Mr. Brown

Miss Pink

Miss Orange

Mr. White Paw

Mr. Blue

Mr. Purple

Mr. Grey

Miss No Collar

I dag har vi klippet klørne på valpene igjen...hujedamej som de vokser. Mamma Gypsy måtte også til pers, med både klipp og sliping, så de får myke kanter.
Valpene får daglig ny dose med utfordringer. Nå har de vært igjennom, støvsuger, metall objekter, plastposer, kasseroller med skrammel oppi, flasker, tøy leker, ball, melkekartonger, dorull kjerner, pappesker, søplebøtte, kattebur, katten Reidar og mye mer. De er godt vandt med høye lyder ;) Alt dette tar de på strak labb. Så morsomt å se at de er så uredde. De har nå utvidet horisonten sin, og har tatt i bruk stua også. de klager høyt når de må tilbake i valpe kassa si. Er jo ikke noe morsomt der!!!!
De har fått to måltider t.o.m i dag, men de skal nå øke til tre. Må avlaste Gypsy enda mer, da hun snart bare er skinn og bein, stakkar.
Det ser ut til å gå bra med henne og betennelsen i livmoren. Hun får stadig mer energi.
Vi har hatt besøk av fremtidige valpe eiere, og jeg må si at jeg føler meg rolig på at dette blir gode hjem for go'ingene. Det betyr så mye for meg, for jeg er så ubeskrivelig glad i dem alle sammen.

Her er Reidar og onkel ungene hans. Han er veldig flink med de små. Han prøver å oppdra dem litt også. ikke bestandig oppførselen dems virker like godt.

Ha en riktig god kveld!

3 uker gamle...eller 22 dager om du vil.

Mr. Brown 3 uker

Miss Pink 3 uker

Miss Orange 3 uker

Mr. White Paw 3 uker

Mr. Blue 3 uker

Mr. Purple 3 uker

Mr. Grey 3 uker

Miss No Collar 3 uker

Hu og hei så fort tiden går, når man har det fint!
Valpene vokser i rekord fart, og det samme skjer med utviklingen. Aktivitetslengden øker fra dag til dag. De leker, har fattet litt interesse for leker som blir introdusert og de lager lyder. Mange lyder ;)
I dag har de fått mark kur, smakt mat for første gang og blitt veid. Alt ble godt mottatt, spesielt maten.
Det fantes ikke en valp som ikke havnet midt i mat fatet......de bare planet ut med labbene, og grabbet innnpå som om det var siste sjangs.


Valpenes vitale "pondus vekt" var i dag:

Mr. Brown- 2720 gr.
Miss Pink- 2470 gr.
Miss Orange- 2510 gr.
Mr White Paw- 2670 gr.
Mr. Blue- 2355 gr.
Mr. Purple- 2560 gr.
Mr. Grey- 2660 gr.
Miss No Collar- 2440 gr.

Som dere ser, de har fått nok melk!

Til helgen starter vi med å ta imot besøk fra valpenes nye familier. Det ser vi frem til.

Ha en super kveld der ute.
Hilsen mormor og de 8 ungene!

Nytt regime er innført.

Flinke valper bruker avisa som do!

Frokost dag 19

Kveldsmat dag 18

På dag 18, "om møblerte" vi valpekassa. Det er nå innlagt wc rett ved soverommet. Nesten alle, tar turen ned fra teppet og gjør sitt fornødne på avisa. Er så imponert over de små. Ikke alle som skjønner at "alle beina på papiret" gjelder, men det kommer etterhvert.
Når det gjelder utvikling generelt, så har leken startet.... litt knuffing, bryting og lekebiting foregår. De følger mye med, og er tydlig glad for å få besøk i kassa. Det gis susser over en lav sko her.
Aktivitetsnivået er rett opp og rett ned. Like fort som de har startet, så har de stoppet.
Livet som valp er herlig!
Gypsy blir stadig bedre, og ser ut til å ha fått igjen litt mer energi.
Går form stigningen like bra, kan vi endelig begynne å ta imot besøk snart :)

Nå er frokosten inntatt for 2. gang her, og det hersker ro og hvile i kassa. Undersåtten (les Mette) har vasket og ryddet for hoffet sitt. 2 vaskemaskiner med sengetøy fra valpekasse er hengt opp, det første strøket på side nr. 2 på gelenderet ned til kjelleren er malt. Nå skal jeg kose meg med en kaffekopp og kanskje lese avisa, som for øvrig ble hentet for 2 timer siden...kan ikke rekke alt.
Men hva gjør vel det....dagen er 6 timer og 10 minutter lenger! Plenty av tid, m.a.o

Om noen timer er det kosetur med Zahra i finværet. Det ser jeg frem til. Blir deilig med frisk, klar vinterlukt og ikke minst SOL!!!

Ha en super dag, alle sammen!

Hilsen oss i valpekassa.

Et innlegg som bør leses med lommetørkle!

Hvordan kunne du?

Som valp underholdt jeg deg med mine narrestreker og fikk deg til å le. Du kalte meg ditt barn, og på tross av en del gjennomtygde sko og et par ødelagte pynteputer ble jeg din beste venn.
Når jeg hadde vært «uartig» sa du til meg med løftet pekefinger «Hvordan kunne du gjøre det?», men så lot du deg formilde og klødde meg på magen.

Det tok litt lenger tid enn forventet for meg å bli renslig, fordi du hadde det fryktelig travelt, men vi arbeidet sammen på saken.
Jeg husker nettene i sengen, hvor jeg trykte nesen min inn mot deg og lyttet til dine betroelser og innerste tanker, og jeg var overbevist om, at livet ikke kunne bli bedre.
Vi gikk lange turer og løp i parken, kjørte bil og stoppet for å spise is (jeg fikk kun kjeksen, fordi «is er dårlig for hunder», sa du), og jeg tok lange lurer i solen, mens jeg ventet på at du skulle komme hjem sent på dagen.

Litt etter litt begynte du å bruke mer tid på ditt arbeide og din karriere og mer tid på å lete etter en menneskevenn. Jeg ventet tålmodig på deg, trøstet deg i kjærestesorg og skuffelser, skjente deg aldri ut for dårlig dømmekraft, men tumlet meg av glede når du kom hjem, og da du ble forelsket.

Hun, som nå er din hustru, er ikke et «hundemenneske» – allikevel ba jeg henne velkommen til vårt hjem, prøvde å vise henne hengivenhet og lystret henne.
Jeg var lykkelig, fordi du var lykkelig.
Så kom menneskebabyene, og jeg delte din begeistring. Jeg var oppslukt av de små lyserøde vesenene og deres lukt, og jeg ville så gjerne også ta meg av dem.
Men hun og du var redde for at jeg kunne komme til at gjøre dem noe, og jeg tilbrakte størstedelen av tiden forvist til et annet værelse eller et hundebur. Åh, hvor jeg allikevel lengtet etter å elske dem, men jeg ble hurtig en «kjærlighetsslave».

Etterhvert som de vokste opp, ble jeg deres venn. De klamret seg fast i min pels og trakk seg opp på vaklende ben, de stakk fingrene i mine øyne, undersøkte mine ører og kysset meg på nesen.
Jeg elsket alt ved dem og deres kjærtegn – for dine kjærtegn var nå så sjeldne – og jeg ville ha forsvart dem med mitt liv om nødvendig. Jeg pleide å liste meg inn i deres seng og lytte til deres bekymringer og innerste tanker, og sammen ventet vi på lyden av din bil i innkjørselen.

Det hadde vært en tid, hvor du – hvis noen spurte deg om du hadde hund – tok et bilde av meg ut av lommeboken din og fortalte dem historier om meg. Gjennom de senere år har du bare svart «ja» og skiftet emne.
Jeg er gått fra å være «din hund» til «bare en hund», og du brydde deg ikke om å ha utgifter i forbindelse med meg.

Nå har du fått et jobbtilbud i en annen by, og du og din familie flytter til en leilighet, hvor det ikke er husdyrtillatelse. Du har truffet den riktige beslutning for din «familie», men det var en tid, hvor jeg var det eneste familie du hadde.

Jeg var begeistret over kjøreturen, inntil vi ankom til internatet. Det luktet av hunder og katter, av frykt og av håpløshet.
Du utfylte papirene og sa «Jeg vet du vil finne et godt hjem til henne». De trakk på skulderen og kikket pinlig berørt på deg.
De kjente virkeligheten for en middelaldrende hund, selv en med «papirer».
Du var nødt til riste din sønns fingre vekk fra mitt halsbånd, mens han skrek «Nei, pappa! Du må ikke la dem ta min hund!» Og jeg ble bekymret for ham og for hva du nettopp hadde lært ham om vennskap og lojalitet, om kjærlighet og ansvar og om respekt for alt levende.

Du klappet meg på hodet til farvel, unngikk mine øyne og avslo høflig at ta mitt halsbånd og line med.
Du hadde en deadline, du skulle nå, og det har jeg også nå.
Da du var gått, sa de to koselige damene, at du sikkert hadde kjent til din forestående flytting måneder i forveien , men ikke hadde gjort noe forsøk på at finne et annet godt hjem til meg. De ristet på hodet og sa «Hvordan kunne han gjøre det?»

De er så oppmerksomme ovenfor for oss her på internatet, som deres travle hverdag tillater. De fôrer oss selvfølgelig, men jeg har mistet appetitten for flere dager siden.

I begynnelsen, når noen gikk forbi min løpegård, sprang jeg til forsiden i håpet om at det var deg – at du hadde skiftet mening – at det hele bare var en vond drøm … eller jeg håpte at det i det minste ville være noen som brydde seg om meg, en eller annen som ville redde meg.
Da jeg innså at jeg ikke kunne konkurrere med de glade hundevalpene der – uvitende om deres egen skjebne – boltret seg fram for at få oppmerksomhet, trakk jeg meg tilbake til et fjernt hjørne og ventet.

Jeg hørte hennes steg, da hun kom etter meg sist på dagen, og jeg trasket etter henne gjennom gangen til et annet rom. Et velsignet stille rom.
Hun satte meg på et bord og klødde mine ører og sa at jeg ikke skulle være redd. Mitt hjerte banket i forventning om det, det som skulle skje, men det var også en følelse av lettelse.

Kjærlighetsslavens dager var talte. Som det er min natur, var jeg mer bekymret for henne.
Den byrde hun bærer, veier tungt på henne, og det vet jeg på samme måte som jeg alltid visste hvordan du hadde det.

Forsiktig la hun en årepresse om mitt forben mens en tåre trillet nedover hennes kinn.
Jeg slikket henne på hånden på samme måte som jeg pleide å trøste deg for så mange år siden.
Profesjonelt stakk hun nålen inn i min åre.
Da jeg merket stikket og den kjølige væsken løpe gjennom min kropp, la jeg meg søvnig ned, kikket inn i hennes vennlige øyne og mumlet «Hvordan kunne du gjøre det?»
Kanskje forstod hun mitt hundespråk, for hun sa «Unnskyld».

Hun klemte meg og forklarte fort at det var hennes jobb å sørge for at jeg kom til et bedre sted, hvor jeg ikke ville bli til sidesatt eller mishandlet eller forlatt eller ville skulle klare meg selv – et sted med kjærlighet og lys så meget annerledes enn dette jordiske sted.

Med en siste kraftanstrengelse forsøkte jeg med et haledunk å uttrykke at mitt «Hvordan kunne du gjøre det?» ikke var rettet mot henne.
Det var deg, min elskede herre, jeg tenkte på.
- Jeg vil tenke på deg og vente på deg for evig. Må alle i ditt liv alltid vise deg så stor lojalitet.

Denne historien er ment til ettertanke for alle som overveier å kjøpe hund.
Du tar ansvaret for et liv!

Dag 15 Valpene har fått øyne og kan høre

Mr. Brown

Miss Pink

Miss Orange

Mr. White Paw

Mr. Blue

Mr. Purple

Mr. Grey

Miss No Collar

Nå er det virkelig aktivitet i valpe kassen. Nesten alle valpene har åpnet øynene sine helt, og ørene virker.
De er så utrolig herlige. Ser at de følger med, for de blir bratte i de små nakkene sine, da vi snakker til dem.
Tenner er også snart i anmars. Vi skimter dem igjennom tannkjøttet nå. Er nok ikke lenge før det blir litt sånn "hai aktig" i kassa. Men enn så lenge, så nyter vi samværet med de små, og selvfølgelig Gypsy. Og hun stor koser seg i mamma rollen sin.
Hun er fremdeles ikke helt restituert etter livmorbetennelsen, og går fremdeles på penicillin. Hun er nok litt sliten, for hun sover mye enda. Men, det går fremover, heldigvis.

De veier i dag:
Mr. Brown : 1923gr.
Miss Pink : 1737 gr.
Miss Orange : 1711 gr.
Mr. White Paw : 1740 gr.
Mr. Blue : 1594 gr.
Mr. Purple : 1711 gr.
Mr. Grey : 1795 gr.
Miss No Collar : 1666 gr.

Eventyr..

Nå skal jeg fortelle om Rødhette og ulven....

huhuhuhu.....dette blir skummelt

Hvorfor har du så stor munn....osv

Nei, nei, nei....dette ble for pinlig

Småttingene

Ingen tvil om at denne mammaen stor koser seg med ungene sine.

Valpene vokser jevnt og trutt. I går viste de første øynene seg på Miss No Collar.
Snart er det flere som åpner seg, ser det ut til.

Ellers så spiser og sover de dønet rundt. Gypsy synes livet er topp, og steller godt med de små nurkene sine.

Hun tar seg små pauser rundt omkring i huset, men er på pletten så snart de små lager en lyd.

New head photo's

Hode bilde av gjengen, 8 dager gamle!

Vi er super fornøyd så langt!

Dag 7, og nytt bygg er underveis...

Gypsy og valpene

Byggeprosjekt 1

Byggeprosjekt 2

Ikke nok med at Gypsy jobber fulltid inne med foring og stell av de små. Nå har hun påtatt seg fullt og helt ansvar for bygging av ny generasjonsbolig ute.
Hun har skjønt at det blir for liten plass inne til seg selv og de 8 ungene, så nå er to store hull gravet frem, og innredning av boet vil snart starte.
Dette er en meget bevisst "karriærekvinne" vi har med å gjøre.
Når ikke vi skjønner hva "fruen" har behov for, så tar hun skjeen i labben, og svinger seg rundt. Dette gjøres også når det ikke overvåkes, så jeg tror hun er ute etter å overraske oss.

Hun er meget rask og kvalitets bevist. Alt er bygget under tak, med egen mulighet for strøm.

Spørs om vi snart må fortelle henne at ikke alle sammen skal bli boende hjemme ;)

Ellers så er alt vel med mor og barn. Hun driver fortsatt og renser seg, men er i super form. Vil til og med leke, da vi er ute for å gjøre litt sånne dameting. Et godt tegn!

Ha en super dag, alle sammen.

Hilsen oss i valpekassa

Valpenes 6. døgn

Det har vært en litt vanskelig start her i kennelen. Gypsy fikk ikke tømt livmora si for det som skulle ut etter fødselen, så det endte i livmor betennelse. Heldigvis ser det ut til at det går bra med henne. Vi så tidlig symptomene, og kom oss til veterinæren raskt.
Vi har jobbet intenst natt som dag, med å få i henne nok mat og drikke. Melkeproduksjonen gikk ganske så drastisk tilbake et døgn. Men i dag, er alt ved normalen igjen, når det gjelder melk. Det ble faktisk så overflod at to av valpene hennes spiste på seg skikkelig mageknip, og har blitt vugget i ro av meg i hele natt.

I dag har vi vasket godt i valpe kassa. Blir mye gørrr som kommer ut av Gypsy. Redd for at det skal bli bakterier og skit.
Vi har også klippet klørne til de små for første gang. Var litt annen dimensjon på disse, enn på en voksen RR. Småtassene var super flinke. Var et par som prøvde seg litt med å vri seg unna, men de ga seg fort.
Når det gjelder å være flink, så må jeg også få rose Gypsy, og hennes innsats med valpene.

Hun er en kjærlig, øm og meget omsorgsfull mamma. Hun stelte valpene sine med beste resultat, selv om hun hadde over 40 i feber. Blir så rørt av henne.
I dag tok hun likså godt med seg dorullen også....hun mener vi burde hjelpe henne med å tørke småttisene, tror jeg. Vakre raringen min.

Alle valpene var også innom vekta.
Sånn er ståa nå- første tall er fødsels vekt - andre er dagens matchvekt :)

                 

Mr. Brun : 580 - 1020
Miss Rosa :550 - 958
Miss Orange : 535 - 975
Mr. White leg : 530 - 892
Mr. Blue : 470 - 860
Mr. Purple : 595 - 940
Mr. Grey : 680 - 920
Miss No Collar : 580 - 850