Fant denne artikkelen på FB...noe å tenke på

SLIK BLIR EN DÅRLIG taper - steg for steg av Astrid Giercksky	Drevet av Oversetter
Hvis hundene dine ikke vinner så mye som du tror de skal - har du to valg: en. Du kan konsentrere seg om å forbedre dine hunder, eller - hvis du finner dette for hardt, kan du b. Se etter unnskyldninger for hvorfor de ikke vinner nok - noe som er langt den enkle veien ut. Hvis du velger det siste alternativet, vil du også lære å bli en dårlig taper, trinn for trinn: En. Den viktigste regelen å huske er aldri å gratulere vinneren av klassen. Hvis du noen gang føler at du må, ikke prøv å produsere et smil. Med mindre du har praktisert hjemme, det er ikke til å se ekte ut. Den beste tingen å gjøre, er bare å gå ut av ringen, med en "Oh my God" uttrykket i ansiktet ditt, før noen - inkludert ringen steward - få en sjanse til å se din plassering. 2. Ettersom det er bare én vinner, og mange tapere, vil du finne deg selv i godt selskap så snart du får ut av ringen. Disse vil gjøre fantastiske lyttere, så ta denne muligheten til å overbevise dem, og deg selv, at dommeren var sannsynligvis en venn av vinnerens. Med andre ord, var beslutningen korrupt. Ordet korrupt er villig vedtatt av folk som leter etter unnskyldninger. 3. Hvis hundene av de samme menneskene slå dine hunder igjen og igjen, er det på tide å endre litt på unnskyldninger. Nå, fortell deg selv og de andre taperne at de vinner bare fordi de er kjent for. Ignorere det faktum at de kan ha blitt kjent for en grunn, for eksempel for å ha de beste hundene. 4. En annen god unnskyldning for stadig mister, er å la folk få vite at du finner helse og temperament viktigere enn eksteriøret, da avl. Med andre ord, er du en mer seriøs oppdretter enn vinneren. Alvorlig er et annet godt ord. Det skaper mye troverdighet. 5. Jo mer hundene av dine konkurrenter vinne - jo bedre grunn du har til å være mistenksom. Fortell folk at toppen vinneren har mest sannsynlig blitt farget, er iført brytere, er dopet eller har hatt flere tann og testikkel implantater. Velg en, ikke alle. 6. Hvis du føler at ovennevnte argumenter er falming, kan du alltid gå videre til de mer skjulte feil. Hvis du tenker nøye, sikkert du har hørt rykter om at topp-vinneren har etterlatt et problem i minst ett av hans avkom. Du har et bredt utvalg å velge mellom: prøv PRA, HD, patella, epilepsi eller leg-abbor sykdom. Når ryktet er ute og farter, er skaden gjort. 7. Å endre emnet litt, kan du unnskylde ditt tap ved å skylde eieren av vinneren for walking hunden sin for nær din og dermed forstyrre den. Dette vil du vinne en god del sympati. 8. En annen god unnskyldning er at den vinnende hunden er "made-up" av hundefrisør og behandleren. Hvorvidt du har rørt hunden, bare fortelle folk at under det fantastiske pels og bak det prangende bilde sett i ringen - skjuler et totalt vrak. 9. Hvis alt skulle svikte, har du en siste ødeleggende kort på hendene: de private livene til dem som vinner. Hvis du prøver hardt nok, kan du sannsynligvis grave opp noe som gjør en historie. Se etter en skilsmisse, og affære - forhåpentligvis inkludert en person innen rasen, eller noen økonomisk problem. Hvis du virkelig ikke finner noe, begynner å se sine spise-og drikkevaner. Så når du legger til noen av dine egne krydder til historien, vil du finne at de fleste vil spise parabolen med stor appetitt. 10. Når og hvis du vinner en klasse, sørg for at du vinner i den stilen du taper. Fortell alle at endelig var det en ærlig dommer, som så på hunden - ikke føreren.
Copyright 2013

Endelig på tur MED kamera!

 

Ragna i farta!

Gypsy og Ragna dra om kapp

Ragna

Glad i mammaen sin

Gypsy

 

 

 

I dag klarte jeg endelig å dra med meg kameraet ut på tur. Nå skulle det virkelig fotograferes!!!! Inni hodet mitt skulle det bli masse, klare, fine lekebilder av hundene.....
Om det ble det???
Neeeeeida. De ville selvfølgelig ikke leke som de pleier. De skulle enten ha nesa i bakken, spise gress eller gå bak meg som to knehøner.
De eneste bildene som ble noenlunde var der de fikk en beskjed om å gjøre noe.
Under her er "fadese galleriet"

Ikke gjør som mora di sier!!! Avbryt dekk før du får beskjed!

Nord Europas mest fotograferte romper...

Tunge midt i trynet...

Driiiiiiiit kjedelig, så gjør alt du kan for å se totalt uinterresert ut!

 Men, det var nydelig vær og vi koste oss fælt allikevel. T- skjorte vær og sommer temperatur er ikke å forakte!

2 dager med utstilling for Ragna på Vålerbanen

Ragna, snart 5 mndr

 Denne helgen har det vært utstilling for Ragna. Vi har vært på Vålerbanen.
Nydelig vær og koselige folk, som vanlig.

Ragnas kritikk lørdag:
Dommer: Thomasz Borkowski
Nice young female,a little higher rear in front, with a little bit heavy haed and not dry under the jaw. R short neck, ex. chest. A littlebit straight in front, Ax rear ang. Diff. to examin in mowement, because saving her left rear leg. A little bit.......cut in front, comp.feet, strong bone, friendly happy.
Hun ble nr.3 i klassen sin

Ragnas kritikk søndag:
Dommer: Kurt Nilsson
Søt, utmerket hode og uttrykk. For dagen noe luftig, g. vinklet, velformet tasser, g. rørelse
Hun ble nr. 2 i klassen sin

Dommeren bemerket at hun liknet en kalv på en grønn eng....hun var leken, og ville tulle.
Må finslipe litt fremover :)

Etter utstillingen på søndag, stakk vi nedom Attila på Flisa, og hans familie. Så koselig å se de hilse på hverandre igjen. Vi tobeinte syntes også det var veldig hyggelig!
Gypsy syntes også det var stor stas. Hun var ikke riktig så hyggelig mot Taxi, som hadde vært litt iherdig på "sjekker'n" tidligere.

Ragna fant en jerv bak huset, noe hun måtte sjekke ut. Morsomt å se at hun ikke var redd den...

Hilser på jerven hos broder'n

Vakre, snille, gode Attila. Så godt å hilse på deg igjen!

Vakre Attila

Så var det de tenna da....

I dag satte Ragna tanna i hælen min.....ikke det at hun egentlig var skyld i det, men den hadde ramlet ut under lek med Gypsy. Den havnet selvfølgelig akkurat der jeg gikk, og den satte seg godt inn i hælen...auuu...
Ikke lenge etterpå hørte jeg at hun begynte å tygge-slafse på nytt...og vips, der datt den ene huggtanna ut. Bare på en dag har det ramlet ut to tenner. Ække noe å spare på, sier Ragna. De nye er visst myyyyyye finere og holder bedre.
Jammen skjer det mye med en valp. Bare ifra hun ble født, har hun gått opp ca 19 kg....på 18 uker. Jammen glad det ikke er meg. Skjønner ikke at kroppen dems klarer å følge med i denne voldsomme utviklingen.
Utrolige skapninger, spør du meg.

Hun er fortsatt like snill og god som hun pleier å være. Gypsy er nok litt "buffer" på de verste toppene, men det virker ikke som om hun har noe imot det. Snarerer tvert imot. Hun leker og herjer som om hun skulle vært på samme planet!

For en pang start for Go To Gate 1 kullet.

Søndag, 30.06.2013 reiste 4 av 8 kullsøsken til Gjøvik for å stille ut.
Både hunder og eiere gjorde en veldig god jobb.Det ble en veldig koselig dag rundt ringen. Takk for at dere ville være med på dette!

Resultatet ble sånn:
Hannhund valp:
1- Farkas
2- Akiro
3- Kodak

Tispe valp:
1- Ragna

Ragna ble også best i gruppa. Hun var så utrolig flink og samarbeidsvillig hele dagen.

Her er Ragnas kritikk:
Dommer: Britt Nyberg
Elegant, fin tispe av meget lovende type. Vakker siluett, vel balansert for alder. Velskåret hode m/fine rase detaljer, hals. Utmerket over og underlinje. Meget god front for alder. Kraftige, velplasserte bein, med gode vinkler, godt knyttede poter. Beveger seg bra, god pels, farge og korrekt ridge.

Gypsy ble også stilt, med VG som resultat. Hun var mer med for treningens skyld. Desverre holdt ikke hofta mi under løping, så det hemmet nok Gypsy endel. Veldig synd, for hun har gode steg. Hun mangler også litt muskelmasse enda. men det vil komme med mer trening

Gypsy sin kritikk:
Dommer: Inger Dahle
Meget god type, feminint hode med god stopp. Meget steil i fronten, mangler frambryst. Skulle hatt mer bryst dybde. Sterk overlinje. Godt kryss, noe knapp lårbredde. Ønsker bedre driv i bevegelse. Trivelig temperament. Velvist. God ridge.

Hei alle sammen.

Du verden for en reise vi har vært med på, siden sist blogg innlegg.
Tiden går så fort,når man holder på med noe man trives med, og 8 valper krever mye tid og energi...men, jeg var veldig fornøyd med slutt-resultatet, da valpene skulle flytte. Den jobben vi la ned i dem her hjemme, har betalt seg!

Først og fremst vil jeg bare fortelle om en ting, som sikkert noen har lurt på.

Valpen, Mr. Brown, eller Akiro som han til daglig kalles, er operert.- Det var en sinus som heldigvis ikke satt fast, eller var betent. Han er så  frisk og rask som bare en valp kan være. En real godgutt, som elsker livet sitt og de rundt seg. Han bor hos Malin (datter) og Andrè på Holter.

Akiro16 uker

I skrivende stund er faktisk valpene blitt 17,5 uke allerede. De har funnet seg vel tilrette i sine nye familier, og jeg tror og vet at de de gir dem mye av seg selv, både av energi og kjærlighet.

De er litt spredt utover deler av landet, 2 til Elverum, Flisa, Bergen, Oslo, Holter samt at ei, Miss Orange, eller Shari som hun heter, flyttet til Moskva. Hun skal flytte videre til Bulgaria etterhvert.

Selv har vi beholdt en tispevalp, som heter Ragna. Hun er så god og snill, som dagen er lang. Har ikke angret et sekund på at hun ble boende hos oss. Hun er så "passe" av alt. Energi, nærhet, arbeidsvilje, stahet, godhet, hun er vakker og ikke minst snill. Hun er så inderlig god, Ragna'en min.

Ragna 17 uker

Til helgen, rettere sagt søndag, skal 4 av valpene på sitt første valpeshow på Gjøvik. Akiro, Farkas, Kodak og Ragna skal prøve seg i ringen. Jeg gleder meg veldig til det.

Ellers så har det skjedd noen endringer i hundeholdet her.

Zahra har flyttet sammen med Christian (sønn) og Silje. De bor i et hus på en gård rett i nærheten av oss. Så godt å ha dem i nærheten, så jeg får kost med Zazzebazzen når jeg vil. Dette fungerer veldig bra, og hun stortrives sammen med sin "nye" familie. Hun har fått til og med en "lillebror" - Zimba pus.

På hjemmefronten så er det pr. dags dato Reidar katt, Gypsy og Ragna som deler hverdagen med oss. De gir så mye glede og morsomme stunder. Aldri en dag som er lik med denne gjengen her.

Så vil jeg bare få takke valpekjøperne våre. Dere er så flinke og gode med "unga" Oppgaven dere fikk, da valpen kom i hus, har dere virkelig tatt på alvor.
Det er så godt for oss som "fersk" oppdretter å se at dette fungerer. At jobben vi la i valpene da de bodde hjemme, blir ivaretatt hos dere.
Gleder meg til fortsettelsen av denne spennende reisen vi skal ta sammen.....

Ha en god dag der ute.

Trist, trist og atter trist..

Her om dagen fant jeg desverre en bitte liten kul i nakken på Mr. Brown. Jeg trodde først det var et bitt, men fikk straks en meget ekkel følelse, da jeg kjente nærmere på den....
Under kulen, lå det en syltynn streng...en sinus.
Jeg fatter og begriper ikke at denne kan ha glippet mellom fingrene mine, men det har nå skjedd.
Hvis jeg skal beskrive følelsen, så må det være at alt blodet frøs til is i meg.
Jeg ringte Hege D. lettere hysterisk, for å få henne til å komme å kjenne på han. Hun bekreftet mistanken min. SINUS... Lillegutt ble barbert i nakken, og som bildet viser, så er det sinus med åpning.

Kvalm, og fullstendig satt ut, fulgte jeg med på at hun sjekket de andre grundig...hvert lille flytt med fingrene var som slag i mellomgulvet. Gulvet hevet og senket seg....dette taklet jeg dårlig, for å si det sånn.
Tenk og det var flere der...er jo mye ligamenter i huden deres nå, så jeg var nesten sikker på at alle hadde sinus etter  funnet...

Etter noen minutter, som for meg føltes som timer...gjerne dager, ble vi enige om at det høyst sannsynlig ikke var flere. Men for sikkerhets skyld, så tar vi en ny sjekk til uka.

Mye tanke arbeid, en søvnløs natt og omrokkeringer på valpe lista, så fant vi en løsning på problemet.

Lille Mr. Brown eller Akiro, som han skal hete, blir operert og får bo hos Malin (vår datter) og Andrè. Han skal få en sjangs til å vokse opp å bli en stor og flott RR gutt. Og det tror jeg at han blir. Vakker og mørk som han er <3 br="">
Jeg tenker som så at kanskje det var en grunn til at han lurte oss når han ble sjekket for sinus. Han har ting han skal utrette her, Lille gullet våres.

Livet i valpe verdenen, litt over 5 uker..

Småtassene har blitt store...
I natt sov de over for første gang, og det var såååååååå godt.
De virker veldig fornøyd med å bo på stua sammen med oss. De er glade og sosiale valper, som elsker oppmerksomhet og kos. Her er det "ungene" i huset som tar sin tørn.

Vi bruker mye tid på de små underene våres. De henger med rundt på alt, og tar inn all lærdom som små "støvsugere"
Det er ikke like enkelt å gjøre ting, sånn som støvsuging og gulv vask, men vi har da iallefall god hjelp.
Det "henger" gjerne et par - tre valper i munn stykket eller i moppen :) Innsatsen skal ingen klage på!
De får nå 4 måltider om dagen pluss melk fra Gypsy. Hun er like flink med valpene sine, og steller og oppdrar etter beste evne.

27.03.13- litt over 4 uker gamle

Hodene til valpene  4 uker gamle

Mr. Brown

Miss Pink

Miss Orange

Mr. White Paw

Mr. Blue

Mr. Purple

Mr. Grey

Miss No Collar

I dag har vi klippet klørne på valpene igjen...hujedamej som de vokser. Mamma Gypsy måtte også til pers, med både klipp og sliping, så de får myke kanter.
Valpene får daglig ny dose med utfordringer. Nå har de vært igjennom, støvsuger, metall objekter, plastposer, kasseroller med skrammel oppi, flasker, tøy leker, ball, melkekartonger, dorull kjerner, pappesker, søplebøtte, kattebur, katten Reidar og mye mer. De er godt vandt med høye lyder ;) Alt dette tar de på strak labb. Så morsomt å se at de er så uredde. De har nå utvidet horisonten sin, og har tatt i bruk stua også. de klager høyt når de må tilbake i valpe kassa si. Er jo ikke noe morsomt der!!!!
De har fått to måltider t.o.m i dag, men de skal nå øke til tre. Må avlaste Gypsy enda mer, da hun snart bare er skinn og bein, stakkar.
Det ser ut til å gå bra med henne og betennelsen i livmoren. Hun får stadig mer energi.
Vi har hatt besøk av fremtidige valpe eiere, og jeg må si at jeg føler meg rolig på at dette blir gode hjem for go'ingene. Det betyr så mye for meg, for jeg er så ubeskrivelig glad i dem alle sammen.

Her er Reidar og onkel ungene hans. Han er veldig flink med de små. Han prøver å oppdra dem litt også. ikke bestandig oppførselen dems virker like godt.

Ha en riktig god kveld!

3 uker gamle...eller 22 dager om du vil.

Mr. Brown 3 uker

Miss Pink 3 uker

Miss Orange 3 uker

Mr. White Paw 3 uker

Mr. Blue 3 uker

Mr. Purple 3 uker

Mr. Grey 3 uker

Miss No Collar 3 uker

Hu og hei så fort tiden går, når man har det fint!
Valpene vokser i rekord fart, og det samme skjer med utviklingen. Aktivitetslengden øker fra dag til dag. De leker, har fattet litt interesse for leker som blir introdusert og de lager lyder. Mange lyder ;)
I dag har de fått mark kur, smakt mat for første gang og blitt veid. Alt ble godt mottatt, spesielt maten.
Det fantes ikke en valp som ikke havnet midt i mat fatet......de bare planet ut med labbene, og grabbet innnpå som om det var siste sjangs.


Valpenes vitale "pondus vekt" var i dag:

Mr. Brown- 2720 gr.
Miss Pink- 2470 gr.
Miss Orange- 2510 gr.
Mr White Paw- 2670 gr.
Mr. Blue- 2355 gr.
Mr. Purple- 2560 gr.
Mr. Grey- 2660 gr.
Miss No Collar- 2440 gr.

Som dere ser, de har fått nok melk!

Til helgen starter vi med å ta imot besøk fra valpenes nye familier. Det ser vi frem til.

Ha en super kveld der ute.
Hilsen mormor og de 8 ungene!

Nytt regime er innført.

Flinke valper bruker avisa som do!

Frokost dag 19

Kveldsmat dag 18

På dag 18, "om møblerte" vi valpekassa. Det er nå innlagt wc rett ved soverommet. Nesten alle, tar turen ned fra teppet og gjør sitt fornødne på avisa. Er så imponert over de små. Ikke alle som skjønner at "alle beina på papiret" gjelder, men det kommer etterhvert.
Når det gjelder utvikling generelt, så har leken startet.... litt knuffing, bryting og lekebiting foregår. De følger mye med, og er tydlig glad for å få besøk i kassa. Det gis susser over en lav sko her.
Aktivitetsnivået er rett opp og rett ned. Like fort som de har startet, så har de stoppet.
Livet som valp er herlig!
Gypsy blir stadig bedre, og ser ut til å ha fått igjen litt mer energi.
Går form stigningen like bra, kan vi endelig begynne å ta imot besøk snart :)

Nå er frokosten inntatt for 2. gang her, og det hersker ro og hvile i kassa. Undersåtten (les Mette) har vasket og ryddet for hoffet sitt. 2 vaskemaskiner med sengetøy fra valpekasse er hengt opp, det første strøket på side nr. 2 på gelenderet ned til kjelleren er malt. Nå skal jeg kose meg med en kaffekopp og kanskje lese avisa, som for øvrig ble hentet for 2 timer siden...kan ikke rekke alt.
Men hva gjør vel det....dagen er 6 timer og 10 minutter lenger! Plenty av tid, m.a.o

Om noen timer er det kosetur med Zahra i finværet. Det ser jeg frem til. Blir deilig med frisk, klar vinterlukt og ikke minst SOL!!!

Ha en super dag, alle sammen!

Hilsen oss i valpekassa.

Et innlegg som bør leses med lommetørkle!

Hvordan kunne du?

Som valp underholdt jeg deg med mine narrestreker og fikk deg til å le. Du kalte meg ditt barn, og på tross av en del gjennomtygde sko og et par ødelagte pynteputer ble jeg din beste venn.
Når jeg hadde vært «uartig» sa du til meg med løftet pekefinger «Hvordan kunne du gjøre det?», men så lot du deg formilde og klødde meg på magen.

Det tok litt lenger tid enn forventet for meg å bli renslig, fordi du hadde det fryktelig travelt, men vi arbeidet sammen på saken.
Jeg husker nettene i sengen, hvor jeg trykte nesen min inn mot deg og lyttet til dine betroelser og innerste tanker, og jeg var overbevist om, at livet ikke kunne bli bedre.
Vi gikk lange turer og løp i parken, kjørte bil og stoppet for å spise is (jeg fikk kun kjeksen, fordi «is er dårlig for hunder», sa du), og jeg tok lange lurer i solen, mens jeg ventet på at du skulle komme hjem sent på dagen.

Litt etter litt begynte du å bruke mer tid på ditt arbeide og din karriere og mer tid på å lete etter en menneskevenn. Jeg ventet tålmodig på deg, trøstet deg i kjærestesorg og skuffelser, skjente deg aldri ut for dårlig dømmekraft, men tumlet meg av glede når du kom hjem, og da du ble forelsket.

Hun, som nå er din hustru, er ikke et «hundemenneske» – allikevel ba jeg henne velkommen til vårt hjem, prøvde å vise henne hengivenhet og lystret henne.
Jeg var lykkelig, fordi du var lykkelig.
Så kom menneskebabyene, og jeg delte din begeistring. Jeg var oppslukt av de små lyserøde vesenene og deres lukt, og jeg ville så gjerne også ta meg av dem.
Men hun og du var redde for at jeg kunne komme til at gjøre dem noe, og jeg tilbrakte størstedelen av tiden forvist til et annet værelse eller et hundebur. Åh, hvor jeg allikevel lengtet etter å elske dem, men jeg ble hurtig en «kjærlighetsslave».

Etterhvert som de vokste opp, ble jeg deres venn. De klamret seg fast i min pels og trakk seg opp på vaklende ben, de stakk fingrene i mine øyne, undersøkte mine ører og kysset meg på nesen.
Jeg elsket alt ved dem og deres kjærtegn – for dine kjærtegn var nå så sjeldne – og jeg ville ha forsvart dem med mitt liv om nødvendig. Jeg pleide å liste meg inn i deres seng og lytte til deres bekymringer og innerste tanker, og sammen ventet vi på lyden av din bil i innkjørselen.

Det hadde vært en tid, hvor du – hvis noen spurte deg om du hadde hund – tok et bilde av meg ut av lommeboken din og fortalte dem historier om meg. Gjennom de senere år har du bare svart «ja» og skiftet emne.
Jeg er gått fra å være «din hund» til «bare en hund», og du brydde deg ikke om å ha utgifter i forbindelse med meg.

Nå har du fått et jobbtilbud i en annen by, og du og din familie flytter til en leilighet, hvor det ikke er husdyrtillatelse. Du har truffet den riktige beslutning for din «familie», men det var en tid, hvor jeg var det eneste familie du hadde.

Jeg var begeistret over kjøreturen, inntil vi ankom til internatet. Det luktet av hunder og katter, av frykt og av håpløshet.
Du utfylte papirene og sa «Jeg vet du vil finne et godt hjem til henne». De trakk på skulderen og kikket pinlig berørt på deg.
De kjente virkeligheten for en middelaldrende hund, selv en med «papirer».
Du var nødt til riste din sønns fingre vekk fra mitt halsbånd, mens han skrek «Nei, pappa! Du må ikke la dem ta min hund!» Og jeg ble bekymret for ham og for hva du nettopp hadde lært ham om vennskap og lojalitet, om kjærlighet og ansvar og om respekt for alt levende.

Du klappet meg på hodet til farvel, unngikk mine øyne og avslo høflig at ta mitt halsbånd og line med.
Du hadde en deadline, du skulle nå, og det har jeg også nå.
Da du var gått, sa de to koselige damene, at du sikkert hadde kjent til din forestående flytting måneder i forveien , men ikke hadde gjort noe forsøk på at finne et annet godt hjem til meg. De ristet på hodet og sa «Hvordan kunne han gjøre det?»

De er så oppmerksomme ovenfor for oss her på internatet, som deres travle hverdag tillater. De fôrer oss selvfølgelig, men jeg har mistet appetitten for flere dager siden.

I begynnelsen, når noen gikk forbi min løpegård, sprang jeg til forsiden i håpet om at det var deg – at du hadde skiftet mening – at det hele bare var en vond drøm … eller jeg håpte at det i det minste ville være noen som brydde seg om meg, en eller annen som ville redde meg.
Da jeg innså at jeg ikke kunne konkurrere med de glade hundevalpene der – uvitende om deres egen skjebne – boltret seg fram for at få oppmerksomhet, trakk jeg meg tilbake til et fjernt hjørne og ventet.

Jeg hørte hennes steg, da hun kom etter meg sist på dagen, og jeg trasket etter henne gjennom gangen til et annet rom. Et velsignet stille rom.
Hun satte meg på et bord og klødde mine ører og sa at jeg ikke skulle være redd. Mitt hjerte banket i forventning om det, det som skulle skje, men det var også en følelse av lettelse.

Kjærlighetsslavens dager var talte. Som det er min natur, var jeg mer bekymret for henne.
Den byrde hun bærer, veier tungt på henne, og det vet jeg på samme måte som jeg alltid visste hvordan du hadde det.

Forsiktig la hun en årepresse om mitt forben mens en tåre trillet nedover hennes kinn.
Jeg slikket henne på hånden på samme måte som jeg pleide å trøste deg for så mange år siden.
Profesjonelt stakk hun nålen inn i min åre.
Da jeg merket stikket og den kjølige væsken løpe gjennom min kropp, la jeg meg søvnig ned, kikket inn i hennes vennlige øyne og mumlet «Hvordan kunne du gjøre det?»
Kanskje forstod hun mitt hundespråk, for hun sa «Unnskyld».

Hun klemte meg og forklarte fort at det var hennes jobb å sørge for at jeg kom til et bedre sted, hvor jeg ikke ville bli til sidesatt eller mishandlet eller forlatt eller ville skulle klare meg selv – et sted med kjærlighet og lys så meget annerledes enn dette jordiske sted.

Med en siste kraftanstrengelse forsøkte jeg med et haledunk å uttrykke at mitt «Hvordan kunne du gjøre det?» ikke var rettet mot henne.
Det var deg, min elskede herre, jeg tenkte på.
- Jeg vil tenke på deg og vente på deg for evig. Må alle i ditt liv alltid vise deg så stor lojalitet.

Denne historien er ment til ettertanke for alle som overveier å kjøpe hund.
Du tar ansvaret for et liv!

Dag 15 Valpene har fått øyne og kan høre

Mr. Brown

Miss Pink

Miss Orange

Mr. White Paw

Mr. Blue

Mr. Purple

Mr. Grey

Miss No Collar

Nå er det virkelig aktivitet i valpe kassen. Nesten alle valpene har åpnet øynene sine helt, og ørene virker.
De er så utrolig herlige. Ser at de følger med, for de blir bratte i de små nakkene sine, da vi snakker til dem.
Tenner er også snart i anmars. Vi skimter dem igjennom tannkjøttet nå. Er nok ikke lenge før det blir litt sånn "hai aktig" i kassa. Men enn så lenge, så nyter vi samværet med de små, og selvfølgelig Gypsy. Og hun stor koser seg i mamma rollen sin.
Hun er fremdeles ikke helt restituert etter livmorbetennelsen, og går fremdeles på penicillin. Hun er nok litt sliten, for hun sover mye enda. Men, det går fremover, heldigvis.

De veier i dag:
Mr. Brown : 1923gr.
Miss Pink : 1737 gr.
Miss Orange : 1711 gr.
Mr. White Paw : 1740 gr.
Mr. Blue : 1594 gr.
Mr. Purple : 1711 gr.
Mr. Grey : 1795 gr.
Miss No Collar : 1666 gr.