Bawabu Zalira Zahra 11.07.2006 - 05.09.2014

Kjæreste, gode Zahramor. Så kom den dagen vi måtte ta farvel med deg, så alltfor tidlig....
Du kom inn i våres liv en septemberdag for 8 år siden. Ei lita tite fra Finnland, med ansikt som et lite ekorn. Så utrolig søt, med store ører og øyne.
Navnet Zalira Zahra betyr Flower Blossom...og det var noe du gjorde. Du blomstret opp, og ble en vakker og arbeidsom hund. Energisk og nesten utømmelig når det gjaldt å jobbe. Du var ærligheten selv. Mild, god, nær, sta og en smerteterskel av en annen dimensjon. Da du var så uheldig å rive to av klørne dine rett av, klaget du ikke. Det ble mange måneder med sykehistorie da, men du kom deg igjennom på en utrolig måte.
Du hadde den beste måten og logre på, og den gode lyden da halen slo knehasene dine, vil jeg aldri glemme. Heller ikke det gode, myke brystet...det likte du godt...å få klappet fronten din.
Du var en hund med mye stemme og fikk klengenavnet "knurretoppen". Men det var aldri vondt ment ifra din side.
Det er så mye jeg kan si om deg, Zahra. Du tok meg med på en utrolig morsom reise sammen med deg.
Du elsket å jobbe. Lydighet, spor, utstilling og agillity.
I en alder av to år og en dag, ble du utstillings champion,samme høst viltspor champion og godkjent ettersøkshund. Jeg var så stolt av deg.

Det var en periode du ikke bodde hjemme hos oss, men du var stadig innom på besøk. Det var så stas og du viste alltid hvor glad du var i folkene dine.
De siste tiden av livet ditt, ble vi endelig gjenforent, og du bodde her, på heltid igjen. Du var tettere på meg, og i ettertid jeg tror du visst mer enn meg....
Jeg meldte deg på Lille RR spesialen, i veteran klassen, for jeg ville vise deg frem, den flotte jenta du var.
Noen dager før, ble du hoven i halsen din, men hevelsen gikk nesten ned igjen til utstillingen, og med en veterinærs gjennomgang og godkjennelse, gikk ...eller løp vi inn i ringen og gjorde noe av det du likte best...showe og vise deg frem. Det var så tydlig at dette var topp. Igjen...du gav alt....og jeg så stolt. Du var en drøm å jobbe med.

Du ble BIR veteran, kun i konkurranse med deg selv, men jeg tror du kunne slått de fleste i din klasse denne dagen.
Dette var 14 dager før vi måtte ta farvel med deg.

Desverre så kom hevelsen tilbake, og vi skjønte at dette ikke kunne være insektsbitt...det ble tatt røngten av deg, og blodprøver.
Et vondt døgn å vente på svarene, men i mitt stille sinn, visste jeg nok utfallet allerede på torsdag. Den ekle,  vonde følelsen av å skulle miste noen igjen, var sterkt tilstede.
Fredag formiddag sneglet seg avgårde. Vi skulle komme til veterinæren kl. 14, for å få svar på prøvene.
De viste, som jeg hadde fryktet, at du var alvorlig syk. Du hadde en svulst som trykket på luftrøret og lungene dine. Det var derfor du hadde hovnet opp.
Akkurat der og da raste alt sammen. Hvis jeg skal beskrive følelsen, må det bli noe sånt: Jeg tok et svalestup fra øverste etasje og rett i kjelleren...jeg måtte igjen la en firbeint, kjær venn reise til hundehimmelen.
Lille, gode Zazzebazzen min, du sovnet stille inn ved siden av meg....
Savnet blir stort og vondt.

En klok venn sa til meg : Men dette vonde kommer som en følge av alt det gode de har beriket oss med. Å slippe noen inn er alltid en investering i fremtidig savn, men vi lukker oss ikke av den grunn.
Det er så sanne ord. 

Ragna på en liten bytur

I dag bestemte Ragna og jeg oss for å reise en tur til byen.
Denne frøkna er en glede å ha med seg. Hun blir litt frustrert over at ikke alle elsker henne, men vi jobber med den saken.
I dag hadde hun i oppgave å bære rundt på lommeboka mi, for det er stort, synes hun. Da er det heller ikke så smertefult at ikke alle vil hilse.
Hun vekket veldig oppsikt, der hun labbet rundt med den stolteste holdningen som bare en RR kan ha, i  et herlig driv igjennom gågata.
Hun kan å sjarmere.
Vi var innom skomakeren og hilste på ei koselig dame der. Så gikk turen til Anitas hund og katt, hvor vi måtte kjøpe litt hunde greier, som man bare MÅ HA ;) (les bæsjeposer)

Jeg har bestandig bilen, lommene, vesker, lommebøker fulle av poser, men i dag, med  kjole, uten lommer ....bare en pose i lommeboka, og frøkna hadde selvfølgelig bestemt seg for at det skulle gjøres to ganger.

Den følelsen av å ikke få plukket opp etter seg med en gang, er ikke grei.
Heldigvis, så finnes det greie mennesker. Knyttet fast Ragna og gikk inn på teknikk magasinet, hvor det sto to unge service mindede gutter.
Sa at jeg ville kjøpe en pose, men det var det IKKE snakk om...her skulle jeg FÅ en..gratis. De var utrolig søte og blide!

Litt lenger borti gata ropte det en mann: SÅ FIN RIDGEBACK DU HAR..., så , endelig ble det kos å klapp på Ragna. Han fortalte at han hadde ridgeback hjemme i Oslo. Jeg syntes det var noe kjent med han. Vi fant etterhvert ut at han hadde en nær slektning av Ragna, samt at vi var hos ham med Milo en liten kveldsstund, for ni år siden.

Verden er ikke sååå stor, nei.

Ønsker alle en riktig god helg!

Exgates Very Special Gypsy 01.05.2010 - 19.06.2014

Kjæreste Gypsy'en min.
Det å måtte reise til siste holdested med en så ung venn, er så utrolig vondt.
Men, det å gå å se på deg, og hvordan du led, gjorde vondere...

Du er den første hunden min, som jeg har fått være med på helt ifra planleggings stadiet. Hege, hos Kennel Exgate, eide mammaen din, Tuija, som smeltet hjertet mitt for mange år siden.
Du var den første valpen som ble født, i et kull på 5. Jeg var der og hjalp til da du kom til verden. Jeg husker enda mine første ord, da du lå der og sprellet...den der skal jeg ikke ha, for den er jo så hektisk...
Ukene gikk, og du vokste raskt. Jeg var ofte på besøk, for å hilse på valpe gjengen.
Du var så vakker og stolt, men fremdeles litt i overkant energisk...
Du viste deg frem, travet som en liten gudinne over gulvet da jeg ville ha deg til meg, og jeg tror du hadde valgt meg, før jeg skjønte hvordan ståa var.
Utvelgelsen mellom deg og din søster ble gjort, da jeg fikk låne med meg dere på tur ut til veterinæren. Hjemturen i bilen...det vakre, mørke blikket ditt i speilen, Shakira sang "Gypsy" på radioen...bang. Jeg var solgt til deg.
Du var ei livsglad frøken, og gjorde mye rart. En fri sjel er vel det rette ordet på deg.
Du lot deg ikke kue, og den gode oppstoppersnuten din, sto ofte høyt til værs.
Du var sta som et esel, en klovn av dimensjoner, men allikevel så god som bare "pipser" kan være. Kjærlig og varm.
Man lærer mye om seg selv når man har en sånn hundevenn som du var, Gypsy.
Årene gikk, og vi planla å ha et kull etter deg.
Valget av hannhund ble en Canadisk gladgutt og sjarmør ved navn Thomba. 
Den 24.02.2013 ga du meg den største gaven noen kunne gitt. 8 flotte valper. 5 gutter og 3 jenter.
Du hadde en lang, hard og slitsom fødsel, men du holdt humøret oppe. Jeg var så stolt av deg. Du var så utrolig omsorgsfull og god mot valpene dine. Jeg er sikker på at dette var du skapt for. Den rollen du tok på deg, rørte meg langt inn i sjelen. Tross hvor syk du ble, stilte du opp for valpene med den største mors kjærlighet. Det var noen tøffe uker for deg, men du vek ikke ett sekund. Du elsket de små nurkene dine, det var så tydelig å se.
Å gi av seg selv, var noe du gjorde. Desverre så gikk det veldig hardt utover deg selv. Du ble aldri den spreke hurrajenta du var før svangerskap-valper. Jeg merket at du gikk vondere, muskelmassen på kroppen din tok seg aldri opp igjen, tross mye trening og arbeidslysten din forsvant mer og mer.
Du ble satt på smertestillende kur, og den så ut til å ha god effekt, sammen med massasje og litt organisert (rolig tur i bånd) trening. Jeg øynet et lite håp for deg....
Men, det gikk ikke som håpet. Da du ble "tatt av" smertestillende igjen, forfalt du raskt. Du slet med å henge med på tur, humøret ditt forsvant, og du bare en skygge av deg selv.
De to siste døgnene du var sammen med meg, var to vonde døgn for oss begge. Alt du ville, var bare ligge rolig å hvile deg. Smertene tok overhånd
Du så du på meg med ett blikk jeg aldri kommer til å glemme. Du var så sliten og dratt, og en visshet..... Jeg skjønte at nå var det min oppgave å være sterk for deg. Ta den tyngste avgjørelsen en kan tenke seg.
Du fikk sovne inn, med det vakre hodet i fanget mitt. Jeg  klappet og koste jeg med deg, til det siste åndedrag ble tatt.

Savner deg, klovnen min.

Takk for at du ville eie meg, kjære Gypsy, og takk for at du ga meg Ragna. Finere gave kunne du ikke ha gitt meg.
Hun er en del av deg. Du lever videre i henne!

Ragna på smeller kurs

Mandag, 26.05 arrangerte Rhodesian Ridgeback avd. Hedmark smellerkurs, ledet av Stein Karstensen.

Jeg hadde meldt på Ragna, da jeg synes nesearbeid med hund er morro.....og dette kan gjøres inne som ute, noe som igjen er bra, for det er ikke hver dag jeg er like sprek til å løpe ut i skogen. Det kreves heller ikke "liggetid" på luktene med skal bruke...m.a.o kjapt å bruke!
Vi fikk en grei innføring i fremgangsmåte, belønningsmetode,  bruk av materialer til "duften", og gode tips om hvilke "remedier" vi kan bruke for å bygge bane.
Blomsterpotter i forskjellige str. bruskasser, magnet tavler, julas plastikk gulv fliser, som er periforerte..osv.
Det ble innprentet viktigheten ved å feste smeller objektet, så hundene ikke drar det inn i snuten sin..(da vi kommer på det nivået)
Ved første søk, var det 5 metall bokser (store pepperbøsser) som var satt på rad og rekke ned i en plattform så boksene står rolig.
Det var 2 bokser som var fylt med Yellow label te. En pose delt på to...viktig å bruke akkurat denne type te, da det er den som brukes hos alle. De 3 andre boksene var tomme.
Så var det bare å sette i gang.

 

Litt av det du kan bruke på en smeller bane

Vi skulle tydelig vise hunden rett på plattformen med hånden, og gi kommandoen: søk.
Hunden skal også alltid starte arbeide ifra før fører's venstre side.

Ragna er klar for sitt første søk

Sjekke ut luktene

Ragna er vandt med å finne mennesker inne i hallen der vi trente i, så da det ble litt vanskelig å konsentrere seg, kikket hun ut etter "figurantene" hun mente burde være der.

Viktig med lav belønning rett over riktig boks. Dette slet jeg litt med, da jeg er stiv i kroppen

Markerer på rett boks

Ragna og jeg klarte oppgaven å finne rett lukt, selv om det var mye stirring på boksene fra fører og kreative innslag fra Stein, for at hun skulle fatte intereresse for de nye luktene som ble presentert. Det luktet jo hverken dyreblod eller mennesker som hun har vært presentert for før...bare te ;)

Alt i alt er jeg meget godt fornøyd med første kurskveld. Ser frem til neste gang vi skal i ilden, og har allerede planlagt innjøp av utstyr!