Gypsy ble inseminert 26.12.2012

Etter mye spenning, telling av dager, planlegging, tips fra oppdretter, tips fra Ragnar Thomassen på veterinærhøgskola og ikke minst grubling, reiste vi inn med Gypsy den 26.12. for å se om hun var klar.

Hun var på dag 18 eller 19, så vi mente at nå var tiden. Hun ble tatt utstryk av, og det tok ikke mange sekundene med titting i mikroskopet før Ragnar erklærte frøkna som "klar".

Så var det bare å lete frem papirene på Thomba. De var ikke i permen på vet.kontoret. Kjente jeg ble "litt" svett akkurat da, men han hadde dem heldigvis på sitt eget kontor, så da var det bare å finne frem de edle dråper i "frysedisken" Innimellom dette, måtte jeg ringe Hege D., Gypsys oppdretter, for en liten pep talk. Var godt å høre at hun sa alt var i orden, enda jeg visste jo det. Jeg kjenner jeg blir litt skrullete av dette...mer enn vanlig, faktisk!

Gypsy var kjempeflink og tålmodig. Hun synes ikke det var så morsomt å ta blodprøve, prøvde å dra til seg labben, men fikk ikke lov til det. Da var det bare å lukke igjen øynene, fant hun ut, og la det stå til. Gode raringen.

Spermaen ble funnet, og den vanlige sjekken om: de er spreke og fine, skulle taes. Vi har jo fått det bekreftet før, at dette var høyst levedyktige svømmere, men det må jo dobbelt sjekkes.
En ny titt i mikroskopet, men denne gangen var det mer - hmmmmm som kom fra Ragnar....
De så litt slappe ut!!!!! Kjente hjertet sank rett i mellomgulvet. Skulle det ikke bli noe av allikevel?
Men, stakkars små....de var bare litt kalde enda. Ikke bare bare å bli tint opp i en fei...for etter en liten stund ble det full aktivitet under lupen....JESS!!!!
 Da gikk resten på skinner. Gypsy ble inseminert, og vi pustet lettet ut. Nå er det bare å håpe at det blir valper her i huset.
I skrivende stund er jeg ikke helt sikker på om vi må inn igen i dag. Det får vi svar på etter kl. 14. I følge utstryket, og resten av tegnene på kroppen hennes, så var det riktig dag. Men vi fikk ikke svar på blodprøven som vi tok i går, så det kan hende vi må inn igjen en gang til.
Hvis vi ikke må inn igjen, så er vi i gang, og allerede en dag nærmere valping <3 p="p">
Hvis alt går som det skal, og vi er så heldig å få en tispevalp, er hun allerede døpt og skal hete Ragna! Må jo kalle henne opp etter han som "skapte" henne ;o)

Ha en riktig god dag der ute!

                                  Vi i Kennel Go To Gate ønsker dere en riktig god og fredelig jul!

Gypsy skal inn på veterinær høyskolen på onsdag. Da vil hun bli inseminert 1. gang. Vi tar ny blodprøve av henne, så får vi se om vi må inn igjen på torsdag. Jammen meg spennende dette her, da man ikke vet hvor langt hun har steget. Hun hadde verdier på 7 på fredag. Men i følge linjene hennes, bør det klaffe en av dagene vi er der. 
Her er et bilde av Thomba, pappaen til Go To Gate 1 kullet. Han "gjemmer" seg for søsteren sin bak hele 5 strå. En skikkelig "going" dette her.

Så håper jeg at dere får en jul med mye glede og kjærlighet og kos med familie og venner!
Ta vare på tiden, den kommer ikke i reprise.

God Jul klem fra Mette

Løpetid oppdaget!

I dag 09.12.12, startet Gypsy sin løpetid. Blir spennende dager fremover nå. Blir høyst sannsynlig inseminering i romjulen, kjenner jeg damen rett.

Happy to announce: Gypsy is DM free

EXGATE'S VERY SPECIAL GYPSY GYPSY F RR NO4453310

DM

Received: 11/13/2012 Processed: 11/20/2012 Test: Degenerative Myelopathy Results: CLEAR

En liten jenteferie på Sjusjøen.

Dette morsomme bildet tok Hege Dufseth av jentene mine. De lekte og koste seg sammen med 4 andre tisper i snøen på Sjusjøen i helgen.

Gypsy har enda ikke fått løpetid. Vi går hver dag og venter i spenning. Sånn sett, så er det ikke noe hast, for dess lenger ut på våren valpene blir født, dess bedre for dem.
Vi gleder oss veldig!

Det er en stor glede å kunne presentere vårt første kull hos oss i Kennel GO TO GATE, våren 2013. 

Gypsy og Thomba er den flotte kombinasjonen.

Exgates Very Special Gypsy er ei livlig tispe, som gjør det meste for å få deg i godt humør. Hun har en sterk helse, og har ikke vært syk. Hun er HD og AD fri, og har alle tenner. Hun er utstilt med flere cert. 

Linjene på Gypsy har jeg hatt den glede å kjenne ifra hennes oldemor, Masithelas Chewy, som for meg var den flotteste, snilleste Ridgebacken jeg noen sinne har møtt. Det var hun som fikk meg til å velge denne rasen, noe jeg ikke har angret et sekund på!

Cataraqui Winter Solstice, eller Thomba som han kalles til daglig, er en utrolig flott hanne i fra Canada, som Kennel Exgate har tatt inn sperm ifra. Han er en frisk og trivelig fyr, som også er HD og AD fri, frisk og har alle tenner. Thomba er utstillings champion. Thomba er, som hans eier beskriver det, lugn og god, men med et godt jaktinnstinkt.

Er dette en kombinasjon du kunne tenke deg? Ta gjerne kontakt for en trivelig hundeprat.

De vakre og uttrykksfulle hodene til:  Thomba øverst og Gypsy nederst.  

                                                           
                                               To flotte, stolte hunder!

Ny logo

I dag ble det ny logo til Kennelen. Tusen takk til Tonje som skjønte akkurat hva jeg ville ha!

Dette bildet er opprinnelsen til logoen. Det er mitt favorittbilde av damene, Zahra og Gypsy.

Til minne om Milo (Exgates Orfeus By Forrest)

                                          Exgates Orfeus By Forrest 16.02.2003-02.07.2012

Milo. Jeg vet ikke hvordan jeg skal starte denne historien til deg. Min sjelevenn....

Jo...TAKK. Takk for at du kom inn i livet mitt, og gav meg hele ditt hjerte. Du var så inderlig nær og god.

Det er 3 uker siden du døde i armene våres nå. Savnet er fremdeles kjempestort, og ikke minst vondt.

Da vi hentet deg den 20. Mai i 2005, som en flott, men litt "skranglete" 2 åring, ble jeg fullstendig betatt. Du så på meg med verdens vakreste, mørke øyne, og jeg visste at jeg var "din" for alltid. Aldri har jeg kjent det sånn. Det må kalles kjærlighet ved første blikk.
Du flyttet hjem til oss, og du var husvarm fra første sekund. Man skulle tro du aldri hadde bodd noen annen plass.
Du tok imot alle med åpent sinn, og om det skulle være noen som hadde det litt vanskelig, så var du ekstra påpasselig, så de skulle føle seg vel i ditt nærvær. Du kunne gjerne slenge rumpa opp i sofaen ved siden av, og bare sitte der. Trygg og god som du var.
Du gav så mye, Milo.
Flotte valper ble det etter deg, og mange av dem har arvet ditt store, gode hjerte og gleden av å være til. For det hadde du virkelig. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger du slo i stykker halen din fordi du logret. Den lange "sveiva" bak, var nesten aldri rolig.
Var jeg liggende noen døgn, var du alltid der. Varmen din, den utrolig gode "humm" lyden du hadde, da du la hodet på bringen min for å se om alt var ok.... og de utrolig gode øynene....sjelens speil.
Du senset at jeg ble dårlig, gjerne dagen i forveien. Da vi gikk tur,"sperret" du veien for meg, og jeg visste at nå var det ryggvondt på gang. Du tok aldri feil.
Raringen min.

Du gjorde alt du kunne for å glede oss alle. En skikkelig optimist. Hvis hunder kan smile og le, så er jeg sikker på at du gjorde det.

Så, den siste dagen i livet ditt.....
Den startet så bra. Vi koste oss i skogen med alle favoritt damene dine. En deilig sommer dag. Varmt og godt...ditt favorittvær.
Da vi kom hjem igjen, startet vi å pakke til årets kose ferie på fjellet. Vi skulle gå lange turer sammen. Jeg gledet meg sånn til vi skulle dele disse turene, du og jeg, og resten av gjengen. Da var du "Kongen av fjellheimen"
Det ble kveld, og mens vi holdt på ute, fikk vi en snarvisitt av svigerfar og Anne-Helene. Vi sto og skrøt av hvor godt du holdt deg, Milo, og hvor sprek du var, til å være 9,5 år. Du var jo aldri syk.
Så, timen senere..
Vi var akkurat ferdig med å rydde opp det siste, og var på tur inn igjen. Der blir vi møtt av et ul/hyl jeg aldri kommer til å glemme.
På gulvet, mellom Zahra og Gypsy ligger du og kaver... Vi aner ikke hva som skjer med en gang, men får satt jentene inn i bur, for å skåne alle parter. Vi tror vel kanskje det kan være et anfall, men skjønner etterhvert at det er veldig alvorlig.
Det føles som om tiden står stille..vi prøver å bevare roen, for din del. Vi prøver hjerte kompressjon og blåse luft, men ingen ting hjelper. Jeg lytter etter hjertelyd, men det er fullstendig stille...Du svinner bort fra oss. Det er da jeg skjønner at du dør.
Jeg tror jeg skrek at nå dør han...
Vi sitter på gulvet, og jeg har det vakre hodet ditt i fanget. Klapper og stryker rolig, mens du gisper det siste åndedraget.
Det er slutt.

Aldri mer vil jeg kjenne varmen din, nærheten og tilstedeværelsen. Se deg inn i de vakre øynene som er sjelens speil. For du var min sjelevenn.

Takk Milo, for at du kom inn i livet mitt-våres og gav så mye. Du vil aldri bli glemt!

Vi pakker de gode minnene inn i hjertet. Der vil de bli for alltid <3

A few words to my darling dogs....

“He is your friend, your partner, your defender, your dog. You are his life, his love, his leader. He will be yours, faithful and true, to the last beat of his heart. You owe it to him to be worthy of such devotion.”

Litt nytt

Da har Gypsy startet sin 3. løpetid. Hun begynte for 2 dager siden, men Milo har merket det leeeeeenge før hun begynte å blø.
Hundene har det bare bra. De savner nok litt villmanns løping i skogen, men sånn er det når det er bånd tvang :( Gleder oss til august...da... Har startet så vidt det er med blodspor treningen igjen. Gypsy og Zahra gikk forrige uke. Zahra var skrå sikker, mens Gypsy drev med dobbeltoppdrag, både ferskt og blod.Men hun er enda så fersk at hun må trene litt mer.

Den vakre sjelen!

Den vakre sjelen, er det som beskriver Milo.
Det er snart 7 år siden du som 2 åring kom du inn i livet mitt, og jeg har ikke angret ett sekund på valget.
Jeg kaller det kjærlighet ved første blikk, for det var det. Jeg så rett inn i sjela di, og du min, tror jeg. Aldri har jeg følt en sånn kontakt med et dyr, som jeg gjorde med deg, Milo. De mørke, vakre øynene dine, ditt milde vesen og din klokskap...jeg var fullstendig betatt.
Du er en 100% hund. Du har en tilstedeværelse, nærhet og kjærlighet til de rundt deg, som bare du kan ha.
Disse egenskapene har også mange av de flotte barna dine fått.
Du utfører ting med største selvfølgelighet, bestandig som forventet...
Et eksempel på dette var runderings treningen på onsdag...du fikk endelig være med inn og finne mennesker. Jeg stolte på at du ikke ville tisse inne på de tingene som sto inne på lageret, og du, som vanlig, innfridde ønskene mine. Med den største iver og glede over å få lete etter "bortkomne" mennesker var alle behov for å markere borte som dugg for solen. Her var det andre viktige ting som måtte ivaretaes. Her måtte liv reddes ;))

Takk til Hege Dufseth som har avlet denne fantastiske hunden. Jeg er så takknemlig for at du ikke ga opp, da jeg sa jeg ikke ville ha hannhund.

MILO-tusen takk for at du havnet inn i min familie. Du eier en stor plass i hjertet mitt.

Husk dette!

1. My life is likely to last 10 to 15 years. Any separation from you will be painful: remember that before you get me.
2. Give me time to understand what you want of me.
3. Place your trust in me- it is crucial to my well being.
4. Do not be angry at me for long, and do not lock me up as punishment.
5. You have your work, your entertainment,and your friends. I only have you.
6. Talk to me sometimes. Even if I don't understands your words, I understand your voice when it is speaking to me.
7. Be aware that how ever you treat me, I will never forget.
8. Remember before you hit me that I have teeth that could easily hurt you, but I choose not to bite you because I love you.
9. Before you scold me for being uncooperative,obstinate,or lazy, ask yourself if something might be bothering me. Perhaps I might not be getting the right food, or I have been out too long, or my heart is getting to old and weak.
10. Take care of me when I get old; you too will grow old. Go with me on difficult journeys. Never say: "I cannot bear to watch" or "Let it happen in my absence." Everything is easier for me if you are there, even my death.
Remember that I love you.

Ny trening.

I går kveld var det igjen duket for ny trening med hundene. Jeg tok med alle tre denne gangen. Vi startet treningen kl. 18. Lydighet sto først på programmet denne gangen.

Zahra var første hund ut. Hun måtte trene på å finpusse sitt. Setter seg litt for lagt ut ifra meg, samt at hun har det litt for travelt med å sitte rolig. Men, med litt trening, så var hun tilbake der hun skulle. Hun var veldig kontakt søkende og flink i går.

Milo var neste. Der trente vi på kontakt trening. Veldig korte intervaller. Tre-fire skritt og ned i sitt. Han tar nesten av, Milo. Han synes dette er utrolig morsomt, blir sort i øynene og får et meget valpeaktig uttrykk i fjeset sitt. Gamle gode gutten min :)

Siste hund ut, var Gypsy. Kontakt trening var dagens gjøremål. Hun var litt ukonsentrert, men det er ikke så rart, for hun har STORE forventninger til runderingstreningen. Kan liksom ikke komme fort nok i gang med det :)Men, hun kom igjennom, og "landet" før hun skulle inn og søke.
Selve søket ble gjennomført med heller laber start. Hun hadde ikke den store spruten som hun pleier, men fant alle figurantene innen rimelig tid. Alle var i høyden denne gangen også.

Treningen ble avsluttet 22.15 denne kvelden.
I dag ligger det 3 RR slakt her og snorker. Tror faktisk de er litt over middels slitne etter maraton innsatsen i Vikingskipet, lange turer i deilig vårsol og hjernestimulansen på trening.

Gledelig nyhet fra Tyskland!

Glad nyhet ifra Barbara og Christian i Tyskland:

GYLLENE RIDGENS HAMZA BY ORFEUS "ZIMBA"
fikk pä 24.3.2012 i Helvesiek /DE sin unbegrenset avl godkjenning.
I alle 8 Kategorier fikk han et "A"!!!
Vi er veldig stolt!!!

Jeg,(farmor) er også veldig stolt av han. Gratulerer så mye til dere alle sammen :)

Hva vi holder på med.

Hver onsdag i det siste har vi fått lov til å låne Nortransport sitt lager på Stange. Der har vi trent inne rundering. Det er bare tispene som har fått vært med på dette, p.g.a at Milo har en tendens til å markere...ikke så lurt, da dette er varer som skal ut igjen til kunden.
Gypsy har blitt en reser på dette nå. Sist trening hadde hun 3 figuranter gjemt i høyden (ca 1,5m. over gulvet) Dette løste hun kjempebra. Hun er kvikk i oppfattelsen.
Zahra hadde også 3 figuranter, men lavere, da hun ikke er så dreven på dette enda. Hun har blitt mer selvsikker på hva hun skal gjøre nå. Stor forskjell ifra første gangen. Hurra for "Bazzen"
Vi belønner som om det skulle være jul og bursdag på en gang. Viktig med flinke figuranter, som belønner akkurat på rett tid. De gjør mye av jobben. Er jo ikke så veldig vanskelig å motivere en Ridgeback når det finnes MENGDER av godis, men det skal gjøres riktig.
Ellers så går vi turer i skogen og koser oss. Nye vårtegn for hver gang vi er ute. Ikke rart man liker denne årstiden. Kjenner at livsgnisten sakte kommer tilbake.

Har begynt å planlegge kull på Gypsy. Har lett etter hannhunder lenge, og har nå begynt å nærme meg målet. Det er ikke lett dette her. Er mye som skal klaffe. Planen er at hun skal parres om ca et år(2013). Men alt avhenger av løpetider osv.
Læretiden på 7 år skal snart settes ut i verk. Har vært med på mange fødsler av ymse slag, og det har vært veldig lærerikt for meg. Jeg er så takknemlig for at jeg har fått være med på dette. Supre oppdrettere som slipper meg til.
Skal bli kos å få valper i hus. Kjenner jeg lengter etter det. Var en stund usikker på om jeg noen gang kom til å tørre, etter den triste historien med Zahra, da hun mistet sine valper. Men, tiden leger nesten alle sår. Hvisker iallefall ut de dypeste furene.

Så får vi bare krysse fingrene for at det skal gå bra denne gangen.

Ridgeback-ruke

Mangler bare en liten hund eller tre, så hadde det vært fullt.

Her er gjengen som hviler frokost....litt trangt om plassen.

Trening!

På onsdag var det duket for ny trening med hundene. Denne gangen var det rundering "innomhus" som sto på programmet. Vi får lov å trene inne i låven til Hanne og Rune, noe som gjør det ekstra utfordrende for hundene. Nye, spennede lukter, og BEKMØRKT!
Gypsy var første hund ut. Figuranten plasserte seg i mørket, og hun fikk lov å komme inn, for så å bli sluppet løs.
Nå har det seg sånn at jeg har tre hunder, og jeg har "litt" problemer med å huske hvem som har gjort hva. Etter litt tankearbeid, og måten Gypsy gikk frem, kom jeg på etterhvert at hun ikke har gjort dette før...Men hun ble hjulpet frem til målet, og der vanket det masse ros og godis....rene godterifabrikken! Det som var så godt å se, var at hun løste oppgaven bra. Hun var ikke mørkredd eller usikker på noe vis...bare på hva hun skulle gjøre....
Etter denne seansen( for det var ikke den første jeg har bommet på, hva hundene har gjort og ikke) fikk jeg tips om trenings dagbok. Nå skal det anskaffes, for Fru Hundefører klarer ikke holde styr på noe lenger ;0)
Neste mann ut fra min flokk var Milo. Han har gjort dette i skogen før, og var klar for oppgaven. Etter å ha ommøblert "nesten" alt på høy loftet, fant han figuranten etter ganske så kort tid. Han elsker denne treningen. Det er så morsomt å se reaksjons mønsteret når de vet hva som er i vente!
Siste ut var Zahra. Hun har ikke gjort dette i det hele tatt, det husket jeg, så hun fikk lov å ha lyset på. Jeg vet jo det at hun ikke er den tøffeste i klassen, og dette skal jo bare være gøy, så da er det greit at det blir en positiv opplevelse første gangen.
Hun løste oppgaven meget tilfredstillende og hun markerte figuranten med å pipe samt stå og kikke mot funnplassen, før hun gikk inn. Ble litt pysete da hun måtte klatre over en vedstabel, men hun gjorde det til slutt.
Stolt over vovvene mine!!!! De er kjempeflinke, synes jeg.
Tusen takk til Hanne og Rune for lånet av "treningsrom" og strøm. Og takk til Mari som er så flink å rettlede meg, da jeg står fast i treningen. Dette går en vei dette, og det er fremover!

Øyne er sjelens speil.

Et av mine julegaveønsker ble infridd. Jeg fikk macro linse til jul!!!!!
Hundene jublet ikke høyest av dette, for nå er det nærfoto for alle penga!
Måtte ta bilde av de vakre øynene deres.
.