Spor

I dag var Zahra ikke på nett i det hele tatt. Hun tok sporstarten og gikk 20 meter. Der stoppet hun og tittet veldig ned i blåbær lyngen. Jeg trodde først det kunne være orm, men klarte ikke se noe. Etter dette, var hun lost. Jeg satte henne på sporet mange ganger, men hun bare valset rundt. Heldigvis var ikke sporet langt i dag, så vi kom oss da til slutten etterhvert. (med mye hjelp fra meg) Den siste meteren av sporet var bare helt ut av flasken. Der klarte jeg og motivere henne, så hun fant skanken.
Heldigvis hadde jeg puttet en ekstra godis i lomme, så jeg kastet den mot sporslutten også. Da ble iallefall slutten positiv. Får håpe hun husker det til neste gang.
Jeg tror kanskje hun kan være litt hormonell om dagen, for det ligner ikke henne å være så daff når det gjelder spor. Hun skal iallefall få en to-tre ukers pause, så får vi se hva som skjer i mellomtiden.
Da jeg kom hjem tok jeg med Milo ut for å trene litt lydighet. Han var kjempemorsom i kveld. Tror kanskje han skulle være best i klassen. Nesten så han gjør øvelser han ikke kan. Hva gjør man ikke for å vinne muttern's gunst?

Tenkte jeg skulle måle zahra's forhåpentligvis voksende mage fremover

I dag, 29.06.09 er zahra's vitale mål rundt livet er 60 cm. Det er den 8 dagen i idrektigheten i dag.Hun vil bli målt igjen neste mandag også. Jeg gjør dette for å se om det vokser, samt at det er vel noen spente mennesker som lurer på om det blir valp til høsten. Jeg hadde syns det var veldig ok å kunne følge med på utviklingen, iallefall.
Milo har kommet til hektene igjen, og spiser godt nå. Kylling og ris er deilig. Gjett om jeg er glad.

Tur til Trondheim 27.06.09 og litt dagens...

Da har vi vært i Trondheim, nærmere sagt Stjørdal. Hege, Hedge og jeg reiste opp fredag formiddag med Diva, Wikci og Zahra.Vi ankom Midtkil "laksecamp" ved syv tiden. Det var en koselig camp langs Stjøra elven, med idyllisk natur rundt oss. Vi grillet litt mat og koste oss. Koselig med jentetur igjen. Natten ble lang og varm. Tynne maderasser, varm sommertemp. og snorkende jenter gjorde sånn at noen av oss tre sov dårligere enn andre. Jeg, for min del, kan ikke se å ha hørt at jeg selv har snorket, så det hele er nok bare en påstand! Lørdag morgen slo heten til igjen, og lysten til å stille hundene sank nok litt. Syns nesten det er uforsvalig å utøve noen "sportslig" aktivitet i over tretti grader. Men, med telt, spruteflasker og kuldeteppe gikk det hele ganske smertefritt. Wikci fikk HP, Diva ei rød og Zahra 4 beste champion med ck. Hun løp som vanlig veldig godt, og er en drøm å ha med seg. (bortsett fra det å tigge mat) Puma og Linus, Zahra's søster og bror fra Finland, kom også til Trondheim. Hyggelig å hilse på dem igjen.
På hjemturen stoppet vi og spiste mat og luftet hundene. En sånn tur går så alt for fort. Men det er jo et tegn på at man har hatt det hyggelig.
I dag, søndag var Zahra og jeg oppe hos Hege for å hilse på noen valpekjøpere. Kjempehyggelige mennesker, forresten. Da vi var der, ringte Malin meg. Hun var så bekymret for Milo. Halen hang, og ryggen var karpet, bust på ryggen hadde han, og magen var tidvis veldig spent. Jeg kjente at jeg nesten fikk panikk. Å goeste gutten min var syk... Jeg kom meg hjem i en viss fart for å sjekke status, og det som møtte meg, skremte meg. Jeg ringte vet., og fikk komme på en sjekk umiddelbart. -Tusen takk, Synnøve, og beklager at vi avbrøt bilturen i MG'n i det nydelige været.
Jeg var livende redd for at magen kunne ha dreid. Da vi kom dit, fikk jeg heldigvis IKKE rett. Puh... Han hadde kraftige mageknip, muligens forårsaket av H-melk i litt stor dose (gutten i huset skulle være snill) Gjett om jeg ble lettet da det ikke var værre. Han fikk smertestillende sprøyte samt en pasta som han skal ha 3 ganger daglig. Dietten er: Kylling og ris.
Nå i skrivende stund er Milo nesten i form igjen. Halen vifter, og han tigger etter mat, og det er et sunnhetstegn. Han blir nok liggende i senga mi i natt, just in case....

Zahra har kommet hjem igjen.

Nå er endelig løpetiden over, og Zahra har kommet hjem fra sitt feriested hos Una og Dis.

Det var så godt å få henne hjem igjen, selv om Milo omtrent går av skaftet.

På lørdag og søndag (20/21.06) var Zahra på svermeri hos Exgate Unique Utah By Nelvis. De lekte og koste seg i idylliske omgivelser på Osensjøen.

Forhåpentligvis vil det bære frukter rundt den 20 august. Da håper vi på mange sunne og friske valper.Litt dans må til. Og se- de svever!

Hedge og jeg tok med oss Una, Diva og Wicki opp til Oppdal på utstilling.

På lørdag fikk alle tre damene ck, Wicki ble 3. beste tispe, mens Diva vant hele greia og ble BIG1. Kjempemorsomt. Susan sin yngste K-hanne ble Bim.Takk til Marianne og Alex for god hjelp med både hundehandling og teltoppsetting/flytting.

Søndag ble ikke så bra, de to yngste jentene fikk blått, mens Diva fikk en slett rød. Dene gangen var det Ino sin tur til å dra det hele i havn, og han ble til slutt BIS4. Gratulerer så mye. Eidi til Eva ble BIM.

Det var en meget hyggelig helg vi hadde i Oppdal, og du skal ikke se bort ifra at vi tar turen til neste år også.

Ny sporprøve

Da er den terminfestede sporprøven tatt. Det ble en 2 premiering på den. Zahra gikk veldig godt, og hadde endelig fått igjen "draget" i selen.
Her er kritikken:
Dommer: Eva Moen
Etter noe nølende start hvor hunden brukte mye tid på å komme igang, gikk det meget bra til siste vinkel. Gikk ut av sporet og brukte endel tid til å finne tilbake og påvise sporslutt. Sp.tid 31 min.
I i siste vinkel i sporet, så vi bjørne spor og digre kloremerker høyt oppe på et furutre. Den er nok ikke liten, den bamsen som har vært der. Diameteren på pote avtrykket var nok rundt 20 cm. Må si at det gjorde inntrykk på meg. Var ikke klar for noen "bamseklem" akkurat!
På lørdag og søndag var vi med på å arrangere den bevegelige prøven. Jeg var kjentmann på tre spor, og det gikk over all forventning. Husket alle sporene til punkt og prikke. Hundene som gikk mine spor var:Rhodesian Ridgeback, Labrador og en Bichon Hawanaise, eller hvordan det nå staves. Dommeren som gikk med RR, var veldig imponert over roen og stillheten når de sporet. Et vakkert syn er det.
Labradoren, en Dansk ekvipage, gikk også veldig bra. Hun var så fornøyd med det kuperte terrenget i Norge. 1.pr.
Sistemann ut var lille Hawanaise'n. Han nullet desverre, da han heller ville spore vilt enn blod. Men de fikk tilbud om å ta sporet ifra siste vinkel, og opp til skanken. Da gikk det mye bedre. Han fant skanken etter en god sporing.
Alt i alt en morsom og spennende helg.
Nå er det snart tid for at Zahra må reise på "husmorferie" til Hedge. Hun er klar som bare det, men Milo, som er dreven i faget, sier at det er nok ikke dagen i dag. Men, plutselig så er det tiden, og da er det greit at hun er borte.

Kritikk på sporet vi gikk.

Da har jeg fått kritikken fra sporprøven med Zahra. Her er den:
Dommer: Edgar Johnsrud
Tar sporet og sporer meget godt. Tar alle vinkler og blodopphold meget godt, markerer sårleie utmerket. En meget stille og rolig ekvipasje. Meget god kontakt hund-fører. Blir litt hindret av en turgåer, men fører tar hunden noen meter tilbake til turgåeren har passert og setter hunden på sporet og sporer videre meget godt.

Denne er vi veldig fornøyd med!!!!

1. premie på spor!!!!!

Da er det gjort. Zahra fikk en første plassering på bevegelig blodspor i dag. Jeg er nesten i himmelen akkurat nå.

Syns hun rotet litt mot slutten av sporet, men det var ikke så rart, for elgen hadde valset over sporet opp til flere ganger. Så egentlig gjorde hun vel en suveren jobb med tapsarbeid.

Nå er det bare å vente til neste helg. Da skal vi gå terminfestet prøve. Får håpe det går like bra. Hun har akkurat fått løpetid, og hormonene koker litt.

RR dagen 2009

Etter å ha pakket vogna, sto Viubråtan for tur. Det var det årlige eventyret Ridgeback dagen 2009, som ventet.Hege, Trond og vi reiste i forkant for å rigge vogner og telt. Hege D. kom etter. Det samme gjorde Line og Rune med bobilen.

Kvelden gikk med til å spise god mat og snakke med andre RR eiere, samt en liten tur med hundene rundt på boligfeltet nedenfor der vi lå.

Lørdag morgen var det "guttene" sin tur. Milo, som Hege var så snill å stille, fikk en slett rød, for han var nok i største laget for dommeren. Daktari, broren til Una vant gutteklubben. Kjempemorsomt. Gratulerer så mye til Rita og oppdretter Linda. Det var en utrolig varm dag, både for hunder og eiere, så det lille vannbassenget ble benyttet av både to og firbeinte. Ungene kom en tur, og de tok med seg Milo hjem. Wicki var på topp med løpetid, og man behøver ikke trigge "lystene" mer enn nødvendig. Lørdag kveld grillet vi og koste oss. Det ble ganske tidlig kveld på oss alle. Var slitne etter en laaaaang og varm dag.Søndag var enda varmere enn lørdag i fra morgenen av. Nå sto jentene for tur. Først ut var Wicki. Jeg måtte stille henne og Diva i dag, da Hege D. skulle i konfirmasjon. Det ble blått på begge. Og de var ikke de eneste! For tispene i Norge var tydeligvis så dårlige, at ca 65% røk ut med blått!!!!!!!!!! Hurra, sier nå jeg. Var nok mange som ble litt lange i maska. Una fikk også blått og Zahra ei slett rød, med beskjed om at hun var altfor feit. Jadda!!!! Bingo i salen.

Men, alt i alt så hadde vi det veldig hyggelig i helgen. Traff igjen noen av Milo barna. Det er jo bestandig så kos. De er så utrolig flotte hunder med så trivelige eiere.

Mandag var vi oppe i skogen igjen for å legge nye spor. Zahra skulle egentlig gå prøva i går, men ryggen min takket for seg, og jeg havnet i sengen. Grrrr... Men det kommer nye muligheter.