Sportrening

Da har vi vært ute på spor trening igjen med Zahra. Mandag var vi oppe for å legge ut nye spor. Tirsdag skulle Zahra gå et umerket et. Hun gikk veldig godt, men det ble en misforståelse av hun som hadde lagt sporet, så det ble ikke helt optimalt denne gangen. Sporslutten, eller rettere sagt skanken var søkk borte, og slutten var ikke merket. Vi lette etter den lenge, men fant den ikke. Edgar gikk også med sin hund, i samme spor, men hun fant heller ikke spor slutten Vi tror kanskje det er et annet dyr som har tatt den. Den var knytt fast til et tre, men de fleste klarer å gnage av en sånn hyssing. Litt synd for Zahra at den ikke var der, for det er jo en del av belønningen å finne den.Etter sporet snakket vi litt om hva vi skulle gjøre for at Zahra skulle få en positiv opplevelse etter dette. Vi ble enig om at hun skulle få et kortere spor, om var lagt samme dag. Hedge og jeg reiste opp i dag tidlig for å legge et nytt spor til henne, og samtidig trimme hundene. Vi ruslet litt rundt i Brynsåsen, og det satte de stor pris på.

Kl. fem reiste Hedge og jeg opp igjen med Zahra. Hun ble satt på sporet, og som jeg trodde....hun gikk som på skinner. Jammen er hun flink, og såååå lykkelig at det var skank i andre enden. Masse godis vanket det også. Det var rene julekvelden i dag.

Nam, nam...dette er livet!

Litt oppdatering

Da er det jammen meg tirsdag allerede, og mai måned er snart saga blott. Det har blitt litt lite blogging, pga litt lite tid. Driver med tak bygging, og det opptar meg endel, enda det ikke er jeg som bygger;-)) Kan det kalles psykisk bygging? Noe som heter det? Det tar iallefall lang tid....heheheh
Hundene koser seg på turer. Zahra har gått enda et umerket spor(650 m.) forrige mandag, men denne gangen gikk det ikke så bra. Hun søkte veldig vidt, og til tider litt ukonsentrert. Humler som summet, skulle hun leke med. Hun er rar. Men jeg er ikke misfornøyd allikevel. Hun fant sporslutten, og da er jeg fornøyd, jeg.
Milo er litt frustrert om dagen. Wicki har fått løpetid, og er et lettvindt "bytte" Han er stadig på sjekker'n, og prøver iherdig å få med seg lille frøken inn i skogen der ingen kan se ham. De får ta en pause med turgåing sammen. Blir bare til at jeg kjefter på ham, og det blir ikke riktig det heller. Er jo bare innstinkter. Han får klare seg med de andre damene sålenge.
I går var vi oppe i Brynsåsen igjen for å legge spor. Som vanlig var det noen morsomme timer. Kjenner det i magen i dag. Den er støl etter latterkrampene. Fatter ikke at det skal bli så mye tullprat, men sånn er det når en gjeng klin gærne hunde etusiaster møtes på en snuplass midt i skogen.
I dag skal vi gå spor. Det gleder jeg meg til, for det er like spennende hver gang. Etter det været som har vært i natt, så tror jeg det er perfekte forhold.

Laaaaaaang dag i Kristiansand

Natt til søndag stappet vi bilen full av 4 hunder og 3 damer for å stille på NKK sin utstilling i Kristiansand.

Vi reiste fra Ilseng 02.30 og var fremme ca o8.30. Det er et lite stykke å kjøre. Kjenner det nå, i skrivende stund, at armene er litt støle.

På vegen ned møtte vi regn, noe som gjorde oss noe engstlig, da regntøyet lå igjen hjemme. Men, heldigvis ble det opphold mens vi var der. Hundene vi hadde med var: Zahra, Una, Diva og Wicki. Diva gjorde det best denne gangen, og vant unghundklassen med ck. Resten av gjengen tok med seg restene...hehehehe. Men vi er så fornøyd med turen. Vi treffer igjen venner, kjente og blir også kjent med flere nye, samt at hundene er superflinke og rolige. Ikke mye tull der i gården. Vi krever faktisk at de skal stille 100% etter å ha ligget som sild i tønne i over 45 mil, nytt sted, slitne handlere osv. Og om de leverer? Åja, og vi som eier de er mektig stolte og ydmyke over hvordan de stiller opp for oss, og gjør som vi ber om gang etter gang etter gang. Takk, kjære hunder;-))

Spor trening 05.05.09

I går kveld var vi igjen oppe i Brynsåsen for å trene på blodspor. Vi har lagt om sporene våre nå, og de er på rundt 650 meter. Terrenget er veldig varrierende, og hvis man hadde vært fjellgeit, hadde det vært en fordel noen plasser. Men det er vi ikke, så vi satser på sprettrumper og knall kondis etterhvert.

Jeg ble med Hege og Una på mitt spor, og Una jobbet veldig bra i dag. Hun hadde et tap på toppen av sporet, men der hadde det akkurat gått elg, og visittkortet lå der rykende ferskt. Hege satte henne inn på sporet igjen, og resten av utfor og nedoversporet utførte hun med glans. Jeg må bare si at det var ikke helt lett forhold i går. Det hadde regnet nesten hele natten, og knall sol og mye vind hele dagen. Blod mengden som ble brukt på dette strekket var i underkant av 3 dl. Sporet var 25 timer gammelt!!!!!!Sier det litt om nesen til Una og de andre hundene? GOD SPORNESE;-))

Så skulle Zahra ut. Edgar hadde lagt et umerket spor på 450-500 meter som vi skulle prøve oss på. Jeg var veldig spent på hvordan det ville gå. Med oss på sporet var også det to "ferskinger" (lo litt av det) som ville se på. Var litt usikker på om jeg skulle få prestasjonsangst, men fikk plutselig en underlig ro i kroppen, da jeg kom på at det er Zahra som snuser og ikke jeg. Zahra sporet veldig vidt i dag. Hun jobbet veldig bra tross litt vanskelige forhold. Hun var mye enklere å lese i dag enn sist. Og jeg opplevde en kjempegod følelse med å være ett med hunden. Den er bare herlig. Det var liksom bare henne og meg, på jakt etter spor. Vi gikk og gikk, gjennom kratt, skog, steinurer og bekker, og der-endelig-fant Zahra skanken. Som jeg beundrer henne. Så flink en liten Dingz. Jeg må bare si det: Blodspor er kjempespennende og utfordrende. Også er det kjempesosialt. Vi møtes både før og etter sporet og koser oss med kaffe og innimellom noe å bite i. Der deler vi opplevelse og erfaring. Kan man ha det noe særlig bedre?

Atter en helg er over.

To bamser som passer på Zahra

Zahra prøver ut senga på valperommet

Deilig denne her!!!

Una og Milo i Brynsåsen. Var der i efta for å legge om sporet. Puh.... Jammen er den "åsen" bratt

Rundt hushjørnene skjer det ting om dagen. Roar har fått gravd ned ledning til garasjen, samt to portstolper og fjernet matjord der vi skal fylle opp med bæremasse til parkering. Det går unna. Den store Tuija'en som sto utenfor kjøkken vinduet er saget ned, og kjørt vekk. Ble så lyst og rart der. Milo syns det var tragisk at utedoen forsvant. Grusomt å måtte gå noen meter ekstra, i tilfelle regn. Grrrr...

Vi kommer til å bygge på skråtak i sommer. Det flate taket holder nok ikke en vinter til. Pappen er veldig skjør, og faren for lekkasje er sterkt tilstede. Blir en stor jobb, så det har vi satt bort til et firma. Hvis alt går som planlagt, setter de igang i løpet av et par uker. Blir en spennende sommer.

Greit å få det ferdig, så vi kan konsentrere oss om Zahra og forhåpentligvis hennes valper.

Ellers så ble det sydd en veske som ble bestilt for lenge siden. Har ikke klart å sette meg for å sy, da ryggen har vært sterkt tilstede. Blir så mye feilstillinger da man jobber med symaskina. Veska ble jeg godt fornøyd med. Håper damen som skulle ha den også blir fornøyd. Jeg er bestandig litt nervøs når jeg skal levere noe som jeg har laget. Tenk om det ikke faller i smak....

Hunder

Måtte bare prøve å legge inn bilder av "herlighetene" våre. Milo i hvitveis engen og Zahra på spor trening.

Bytur

Hege*2 samt Una, Wicki Zahra og jeg tok oss en liten tur til byen i dag.
Hundene våre vekker veldig oppsikt der de kommer som et brunt teppe av ro bortover gata. Mye klapp og kos i dag også. De var med på kafe besøk i gågata og inn på dyreforretningen, Heros, der de fikk masse godis av hun ene damen som jobber der. Vekta ble også prøvd, og Zahra veier i dag 36,4 kg.